Regjeringen kutter tiltak som ga Henok (35) og Christiano (36) fotfeste

Kunnskapsministeren har bestemt seg for å kutte i støtten til dem som går på bibelskoler. Forslaget er at tilskuddet pr. elev skal ned fra 75 til 65 prosent av kostnaden med å gå på bibelskole.

– Dette rammer de økonomisk svakeste skolene og dermed også de mest utsatte elevene aller hardest, mener Anne Mari Vadset.

Hun er rektor ved Norges største bibelskole, Bibelskolen i Grimstad (BiG) som har en nokså solid økonomi. Men hun er bekymret for enkelte andre, som Evangeliesenterets bibelskole på Varna, som ligger noen kilometer øst for Moss.

– Vi er en stor bibelskole og har flere støttespillere enn en del andre skoler. Det er et gode for oss, men det er ikke noen hjelp for oss at andre går dukken, så vi må stå sammen i denne krisa og spille hverandre gode, sier Vadset til Kristelig Pressekontor.

Liv og død

På Varna møter vi Henok og Christiano som begge har tung bakgrunn i rus og kriminalitet.

Redusert statsstøtte truer livsviktig tilbud

Christiano tror han ville gått døden i møte om han ikke hadde fått rusbehandling hos Evangeliesenteret.

På Varna ligger senterets eneste bibelskole hvor han har gått i halvannet år. Det er en integrert del av behandlingstilbudet og har snudd livet hans opp ned. Nå har han håp for fremtiden og er evig takknemlig for at oppholdet på bibelskolen dekkes av tilskudd fra staten. For selv har han ingenting å betale med.

– Det har vært livsforvandlende å være her, og jeg kan ikke lenger identifisere meg med den jeg var før, forteller han til KPK.

Kompisen Henok har en tilsvarende historie.

– Det har vært min redning å få komme hit, sier han.

– Kunne dere ha betalt for dette selv?

– Nei. Jeg har ikke penger, svarer Christiano.

– Da måtte jeg ha solgt noen kroppsdeler, spøker han og får Henok til å le og riste på hodet:

– Jeg hadde ikke kunnet gå her hvis jeg måtte betale skolepenger. Jeg har ikke råd til det, sier Henok og legger til:

– Det har vært veldig fint å kjenne at man er velkommen, selv om man ikke har noe å bidra med økonomisk.

Fra utgift til ressurs

Hanne Sørmo Holstad er rektor for bibelskolen på Varna. Hun bekrefter situasjonen for de mest utsatte elevene sine: Redusert statsstøtte gjør en krevende situasjon enda verre.

Holstad synes det er vanskelig å forstå at skolen skal rammes på denne måten:

Redusert statsstøtte truer livsviktig tilbud

– Elever som Henok og Christiano har gått fra å være en utgift for samfunnet, til å bli en ressurs. Evangeliesenteret sparer samfunnet for milliarder på grunn av alle som får et nytt liv her. Mange som jobber på senteret i dag, er folk som er fri fra rusen og har fått jobb hos oss eller andre steder, sier rektoren som selv har rusbakgrunn, men har vært nykter i 20 år.

Hun stiller seg uforstående til at det er klokt å kutte i støtten til bibelskolene.

Går på trygd

Et bibelskoleår kan koste opptil 130.000 kroner pr. elev. Staten dekker kun 65 prosent av dette fra neste skoleår av. Tilskuddet overføres til skolene, og differansen mellom statsstøtten og kostnaden for et skoleår, må skolene dekke inn ved å ta betalt fra elevene.

Men: Den typiske Varna-eleven har trygd eller arbeidsavklaringspenger som eneste inntekt.

– De fleste har den laveste støttesatsen fra NAV, hvis de da ikke har hatt jobb tidligere. Det er det få som har hatt, selv om det spriker veldig, for her får vi inn alle slags rusmisbrukere, fra uteliggeren til direktøren som har havna på fylla, sier Holstad.

Hun forteller at Evangeliesenteret bare såvidt går rundt økonomisk, men bibelskolen velger å sponse en del av de 45 elevene som tas inn hvert år. Ellers kunne de ikke gått der.

– Det er viktigere at de betaler på Evangeliesenteret, selv om ikke alle klarer det engang. Men da får de bo gratis på senteret. Noen få mottar også stipend fra Lånekassen, men ikke alle, for de har gjerne hatt lån før som de har misligholdt. Da får de ingenting, forklarer hun.

Skolen driver på et svært beskjedent budsjett. Når støtten kuttes, blir det verre.

Redusert statsstøtte truer livsviktig tilbud

– Vi har allerede et lavt lønnsnivå for å få det til å gå opp, og mange bibelskoler må si opp ansatte med det kuttet som kommer. Alle elevene våre er ikke rusmisbrukere, men får vi mange elever som ikke kan betale, blir det krise, for vi må ha et visst elevtall for å få det til å gå rundt, sier Varna-rektoren som mener statens støttekutt truer hele skolen.

Noen av elevene er folk som har gått gjennom avrusing på Evangeliesenteret og som bruker skolen som et slags ettervern. For dem er bibelskolen et ankerfeste og et alternativ til å kontakte gamle venner i rusmiljøet. Det vil derfor være svært uheldig om skolen forsvinner.

Et halmstrå

Christiano kommer fra Stockholm og startet med blandingsmisbruk i tenårene.

– Jeg har sittet i fengsel flere ganger, og etter hvert brukte jeg hardere stoffer. Jeg så ikke mange utveier, men hadde slekt i Norge som sa jeg skulle dra på Evangeliesenteret. Jeg vokste opp som reisende i en kristen familie og hadde en tro på Jesus, så jeg tenkte jeg måtte ta plassen jeg fikk tilbud om. Nettverket jeg hadde, var veldig skadelig for meg. Derfor grep jeg dette halmstrået, sier Christiano.

Kompisen Henok (35) er også svensk, men har bodd mest i Norge det siste tiåret.

– Alt var så mørkt, og jeg kom hit for å få et bedre liv. Varna ble min redning. Jeg har prøvd så mye av statlige tilbud, men ingenting har hjulpet. Jeg var inne på statlig behandling, og jeg hadde ikke noe håp. Men det som har skjedd her, har forvandlet livet mitt, og jeg har vært nykter i halvannet år, sier Henok som har eritreisk og ortodoks kristen bakgrunn.

– Uten Evangeliesenteret hadde ikke dette funket, og mange får den hjelpen de trenger akkurat her, med mat og klær og kjærlighet. Det er fantastisk, sier han.

Det andre bibelskoleåret, på medarbeiderlinja, forberedes elevene på å jobbe med kristen rusomsorg eller annen kristen virksomhet.

– Aldri før har jeg tenkt at jeg eller Christiano skulle være ønsket i noen jobb, men nå håper jeg at det kan skje. Da får jeg et nytt liv, sier Henok.

– Den viktigste delen av rehabiliteringen har vært bibelskolen, sier Christiano. – Her får man prøve vingene sine. Vi får sosial kompetanse, lærer teamarbeid og å bry oss om hverandre. Vi er en liten og sammensveiset familie her, og nå har jeg gjenopprettet relasjoner i min egen familie, sier Christiano som har to barn som kan se at faren er forandret.

– Jeg har begynt å få kontakt med sønnen min igjen. Før ville de ikke åpne døra for meg. Jeg var ikke velkommen sånn som jeg var. Nå ser de meg med helt andre øyne, sier Christiano som drømmer om å jobbe fast med ungdom: – Det hadde vært bra, sier han håpefullt. KPK