Regjeringen med flere endringer i trossamfunnsloven

Tirsdag morgen la Barne- og familieminister Kjersti Toppe frem regjeringens forslag til endringer i trossamfunnsloven.

I den forbindelse hadde statsråden invitert enkelte organisasjoner, deriblant Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner (STL), Norges kristne råd (NKR) og Den norske kirke for å orientere om endringene.

Utkastet til lovforslag, som ble sendt på høring i juli 2023 har møtt mye motstand fra hele spekteret av tros- og livssynssamfunn og -organisasjoner.

Men på møterommet hos Barne- og familiedepartementet ble nervøsitet raskt snudd til optimisme.

Og det var ikke de gode blingsene statsråden serverte som sto for stemningsskiftet.

– Vi var forberedt på at dette kunne blitt verre. Vi opplever at statsråden har lyttet godt til oss og at departementet har imøtekommet oss på flere punkt, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, til Dagen.

Medlemskrav

I høringsnotatet gjorde regjeringen det klarte at de ønsket flere endringer i trossamfunnsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021.

Ett av punktene regjeringen har varslet omkamp på, er medlemskravet.

Etter dagens lov må et trossamfunn ha 50 medlemmer for å være registrert etter loven, og for å motta støtte og vigselsrett.

Nå er det klart at regjeringen ønsker å heve medlemskravet til 100.

I høringsrunden skisserte de også 300 og 500 som alternativer.

En gjentagende tilbakemelding var at forslaget skulle forbli uendret, og i alle fall settes så lavt som mulig. Dette har departementet lyttet til.

Årsaken til at regjeringen har ønsket å endre kravet, er at de mener det forrige medlemskravet ikke hadde en bred nok politisk forankring, forklarte Toppe under frokostmøtet.

Barne- og familieministeren tror at deres foreslåtte krav nå vil skape ro på feltet og sørge for at loven kan få en lengre livstid.

Unntaksordning

I høringsrunden var det flere trossamfunn som ga uttrykk for at de ikke ville ha mulighet til å slå seg sammen med andre for å tilfredsstille et endret medlemskrav.

Blant annet vil Kvekerne, Den nordisk-katolske kirke og Det Jødiske Samfunn i Trondheim kunne komme til å utenfor statsstøtteordningen, med innføring av et nytt medlemskrav.

For å ivareta religiøse minoriteter har regjeringen også foreslått en unntaksordning.

Unntaket gjelder for samtlige trossamfunn som er registrert i dag og har minst 100 medlemmer innen 1. januar 2026.

For disse vil de også kunne få støtte i fremtiden, selv om medlemstallet skulle synke til 75.

Det vil også være mulig for trossamfunn som i dag er under 100 medlemmer å kunne omorganisere seg før 1. januar 2026, tror statsråden.

– Jeg forventer at det også vil kunne skje, sa hun under frokostmøtet.

Kjønnsandel

Statsråden presiserte at de også hadde lyttet nøye til høringsinnspillene der mange var kritiske til kravet om kjønnsbalanse i administrative organer.

Regjeringen har tydelig ønsket at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i trossamfunnenes styrende organ.

I høringsnotatet la de opp til flere mulige måter å innrette dette på, men landet på det såkalte «aktivitetskravet».

– Vi justerer endringene i tråd med innspillene vi har fått, sa Toppe under lanseringen av forslaget.

Det innebærer at ingen blir nektet støtte om de ikke har minimum 40 prosent av hvert kjønn i administrative organger, så lenge de kan vise til at dette er noe de jobber mot.

Føler seg hørt

Niels Fredrik Skarre, konstituert generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, sier seg fornøyd etter lanseringen.

– Vi har blitt hørt på mange av våre punkter. Vi er glad for at det ble aktivitetsplikt på punktet kjønnsbalanse og ikke et absolutt krav.

– For enkelte tros- og livssynssamfunn vil ikke krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn treffe godt. For eksempel har vi buddhistiske trossamfunn med oppimot 90 prosent kvinner i medlemsmassen. Skal de også måtte ha 40 prosent menn i sitt styre, spør Skarre.

STL ønsket i utgangspunktet å beholde antallskravet på 50.

– Men vi kan leve greit med 100 også, sier Skarre.

– Vi ser frem til en god behandling i Stortinget og forhåpentlig et bredt flertall for en lov som kan stå seg over tid, avslutter han.

Skal behandles til høsten

Stortinget har nå tatt sommerferie, og vil ikke samles igjen før i oktober.

Det innebærer at forslaget ikke vil bli behandlet før tidligst høsten 2024.

Lovendringene vil ikke gjelde før 1. januar 2026.