Slik skal regjeringen bevare norske kirker
Norge skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på bevaring av kulturhistoriske kirker de neste 20–30 årene. I underkant av 100 kirker kan få et ansiktsløft.
– Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive kirker, samlingsplasser og kulturminner. Skal vi bevare denne kulturen, må vi sikre at kirkene ikke forfaller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om regjeringens plan.
Pengene kommer fra Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner som skal sikre bevaringen av kulturhistoriske verdifulle kirkebygg over hele Norge.
På listen står en rekke kjente kirker, deriblant en av Norges største og eldste stavkirker, Lom stavkirke i Oppland. Oslo domkirke er også del av bevaringsstrategien.
Fredede kirker
Regjeringens bevaringsstrategi er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og vil omfattende i underkant av 1000 kirker. Kirkene er fredede og listeførte kirker rundt omkring i Norge.
– Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 årene skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å vedlikeholde kirkebygg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er glad for at en strategi for bevaring av kirkene er på plass.
– Kirkene forteller om opptil 1000 års kulturhistorie og viser noe av det ypperste Norge har produsert innenfor arkitektur, kunst og håndverk, sier han.
Ulike tiltak
Fondet skal dekke både restaurering av selve kirkebygget og interiøret i kirken, og pengene kan også brukes til ulike sikringstiltak som klimasikring og utbedring av elektriske anlegg.
I tillegg skal det satses på kunnskap og kompetanse, opplevelser og formidling, samt engasjement og deltakelse.
Hvilke tiltak som skal prioriteres og hvilke kirker det gjelder skal besluttes av styret og programsekretariatet, opplyser regjeringen.