Regjeringen vil innføre skolepenger for internasjonale studenter – kristne høyskoler frykter for konsekvensene

I forslaget til statsbudsjett for 2023 legger regjeringen opp til at elever fra land utenfor EØS skal begynne å betale for skolepenger i Norge.

Det kan føre til at studenter allerede fra neste år må betale et beløp i hundretusen-klassen for skolegangen.

MF rammes hardt

Det kan ramme de kristne høyskolene hardt. MF vitenskapelig høyskole, VID, Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og Fjellhaug Internasjonale Høgskole er blant skolene som har signert et opprop mot regjeringens foreslåtte kutt.

– Jeg synes rett og slett det er flaut, spesielt med med den inntjeningen vi har på olje og gass nå. Her har vi muligheten til å bidra med høyere utdanning for unge mennesker fra land i sør, sier MF-rektor Vidar Haanes til Dagen.

– Jeg opplever at dette er brudd med enigheten som har vært i sektoren og blant de politiske partiene, både til høyre og til venstre, legger han til.

MF har i dag 185 studenter fra land utenfor EØS, og er derfor en av skolene som vil rammes hardest av kuttet. De berørte studentene kommer i stor grad fra Asia og Afrika.

Tror engelskspråklige studier må kuttes

Regjeringen tror kuttet vil føre til at færre internasjonale studenter kommer til Norge, og viser til at Sverige mistet 70 til 80 prosent av studentene utenfor EØS da de gjorde et tilsvarende kutt i 2011.

Haanes tror svært få av deres utenlandsstudenter vil ha mulighet til å dekke skolepengene, som han anslår vil bli omtrent 140 000 kroner i året.

– Jeg tror så mange vil forsvinne at det ikke vil være mulig å videreføre våre engelskspråklige masterprogram, sier Haanes.

Han avviser at skolen har planer om å si opp ansatte, men legger ikke ikke skjul på at det kan få økonomiske konsekvenser for skolen.

– Det er ingen tvil om at det vil merkes økonomisk. Det vil kreve nedskjæringer på andre områder.

– En investering

– Er det riktig at norske skattepenger skal finansiere utdanning for utenlandske borgere?

– Ja, det mener jeg. Hadde det vært snakk om priviligerte studenter fra USA og Canada hadde det vært noe annet, men en stor andel av studentene som kommer til oss er fra land i sør.

– De er en investering i et internasjonalt miljø ved våre studiesteder, og ikke først og fremst en utgift, legger han til.

– Bare for de fra rike familier

Sherine Omondi fra Kenya er leder for den internasjonale studentforeningen ved MF. Hun reagerer sterkt på at regjeringen vil kreve skolepenger fra utenlandsstudenter.

– Norge har lenge vært kjent for en land med troen på gratis utdannelse. For unge fra det globale sør har Norge vært en trygg havn, sier Omondi til Dagen.

Hun tror svært få av de internasjonale studentene som i dag studerer ved MF vil ha mulighet til å betale skolepengene selv.

– Da vil ikke lenger studentene komme hit. Dermed blir utdannelsen bare tilgjengelig for de som kommer fra rike familier.

– Rammer de som har minst fra før

Også på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), som drives av Pinsebevegelsen og Baptistsamfunnet, frykter de for konsekvensene.

– Vi står i fare for å miste en stor gruppe studenter som vi tror er verdifull både for oss som skole, for samfunnet, og for de studentene som får mulighet til å ta en utdanning i Norge, sier rektor Arne Mella ved HLT.

Han mener gratis utdanning til internasjonale studenter er en god form for bistands- og utviklingsarbeid.

Han tror skolepenge-kravet vil ramme studentene hardt.

– Forslaget rammer de som har minst ressurser fra før, sier Mella.

Håper å unngå kutt

Skolen har tidligere hatt opp til 120 studenter på de internasjonale linjene.

– Må dere kutte i det engelskspråklige tilbudet?

– Jeg håper ikke det. Nøkkelen for oss vil være å forsøke å tiltrekke oss flere internasjonale studenter som enten har råd til å betale, eller som kommer inn under unntakene.

Han legger til at kutt i det engelskspråklige tilbudet også vil gå ut over studenter fra EU.

Skal spare nesten 300 millioner

Den foreslåtte endringen ble kjent da regjeringen la frem forslag til statsbudsjett 4. oktober i år.

– Norske studenter må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her. Norge skal fremdeles være åpen for studenter fra alle land, men vi mener det er rett og rimelig at de også betaler for seg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding fra regjeringen.

Det skal føre til et kutt på 74,4 millioner fra neste år. I 2025, etter hvert som flere kull av internasjonale studenter må betale skolepenger, skal det medføre en besparing for staten på 297,7 millioner, anslår regjeringen.

Solberg-regjeringen forsøkte å gjøre en tilsvarende endring i 2014, men den gangen ble forslaget stoppet etter store protester fra studentene.

SV stiller ikke ultimatum

SV har i sitt alternative statsbudsjett, som ble lagt frem i forrige uke, foreslått å reversere ordningen. Likevel vil ikke partiet stille ultimatum i saken, har stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) bekreftet til Khrono.

— Regjeringspartiene har lovet gratis utdanning også for internasjonale studenter. Da forventer vi at regjeringen holder dette løftet og ikke lar det være opp til SV å rydde opp etter den, skriver Haltbrekken til avisen.

Han viser til at gratisprinsippet for høyere utdanning er nedfelt i Hurdalsplattformen.