Regjeringen vil kutte i friskolestøtten: – Det er dramatisk

– Det er på kanten til at det vil bety et stoppsignal for friskolene.

Det sier Jan Inge Jenssen til Dagen. Han er styreleder for Oasen skole, som driver flere kristne grunnskoler i Kristiansand og Mandal.

Han er en av flere styreledere ved kristne friskoler som Dagen har snakket med som reagerer kraftig på regjeringens foreslåtte kutt i støtten til friskolene.

Friskolekampanje har fått nærmere 18.000 underskrifter på to døgn

Reduserer tilskuddet

Forslaget til statbudsjett, som ble presentert for to uker siden, inneholdt et kraftig kutt i de offentlige tilskuddene til friskolene.

Der foreslår regjeringen å innføre en ny tilskuddsordning.

Ordningen vil utgjøre et kutt på i overkant av en halv milliard kroner over statbudsjettet, etter at ordningen er faset inn for fullt etter fem år.

Særlig er det mindre, kombinerte barne- og ungdomsskoler som rammes av kuttet.

Ordningen ble i forrige uke sendt på høring. Rundt 110 skoler rammes av forslaget.

– Ensretting

– Regjeringen sier de er for mangfold. Tiltaket de setter i verk her, har den motsatte effekten – det reduserer mangfold, sier Jenssen.

Han er sterkt kritisk til det han opplever som et ønske om en ensretting av skolen fra regjeringen, og det han kaller «regjeringens fobi mot private løsninger». Han tror også det at størsteparten av friskolene er dannet på kristent grunnlag, spiller inn.

– Vi håper den nye kunnskapsministeren ser hvor galt dette er.

– Nokså grovt

I beregningen av det offentlige tilskuddet til friskolene, får skolene en høyere sats for de første 42 elevene. Dette skal kompensere for faste utgifter som skolene har uavhengig av elevantallet, så kalte smådriftsulemper.

For kombinerte barne- og ungdomsskoler har man kunne få høyere sats for de første 84 elevene. Nå mener regjeringen at det innebærer en dobbelkompensasjon og et «urimelig høyt tilskudd». Det vil de få slutt på.

– Friskolene har allerede mye mindre inntekter enn offentlige skoler og nå får de vesentlig mindre. Det fortoner seg for meg som diskriminering av elever som går på friskoler. Jeg synes det er nokså grovt.

Jenssen forklarer at forslaget vil innebære et kutt i driftsmidlene på fire til fem prosent bare i løpet av det første året. Når ordningen skal være innført for fullt etter fem år, vil det kunne være snakk om 20 til 25 prosent.

– Det er dramatisk, sier han.

Kan ikke gjennomføres

Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) begrunnet kuttet med at kombinerte skoler fikk mer enn det som var intensjonen.

– Det må vi rydde opp i, sa hun til VG, da statbudsjettet ble presentert.

– Hva tenker du om at Brenna kaller dette for en opprydding?

– Det går ikke an å si, mener Jenssen.

Jenssen forventer at forslaget ikke blir gjennomført.

– Dette er et så sterkt inngrep i hele friskoleordningen at det ikke kan gjennomføres, mener han.

– Sjokk

En annen skole som vil rammes hardt av ordningen, er Olavsborg kristne skole. I dag har skolen, som holder til i Sarpsborg, 58 elever fordelt på 1. til 10. trinn.

– Vi er i sjokk, sier styreleder Remi Høidahl.

Han forklarer at forslaget kom helt uventet, uten noen foregående dialog med departementet.

– Vi kan ikke akseptere noe sånn som dette. Det er helt urimelig, sier styrelederen.

Hindrer vekst

Styrelederen forklarer at den nye tilskuddsordningen vil innebære et kutt på i overkant av to millioner for skolen med dagens elevtall.

Høidahl forteller at skolen i dag opplever vekst, og at de ser for seg å utvide for å ta i mot rundt 84 elever fra neste skoleår.

– Men sånn som det ser ut nå vil en eventuell vekst bare bidra til at vi får enda mindre å rutte med.

Det umuliggjør inviteringer, mener han.

– Det kaster friskolene, familiene og elevene ut i uvisshet og uforutsigbarhet.

Samfunnsbyggere

KF-skolen i Stavanger er drevet av Normisjon og IMI-kirken. Den startet opp i 2013 og har i dag 276 elever.

– Vårt ønske er å få lov til å være med å bygge det norske samfunnet, og gi foreldre og elever et valg. Da er vi avhengige av å bli gitt noenlunde samme forhold som det offentlige, sier Svein Bjarte Sårheim, daglig leder ved skolen.

Han erfarer at det snakkes mye om velferdsprofitører.

– Vi har ikke startet skolen for å tjene en eneste krone. Dette er ildsjeler som ønsker å være med å gi barn og ungdom et godt skoletilbud.

Vil ikke legge ned

Etter beregningene som skolen har fått tilgang til, vil forslaget innebære et kutt på mellom 15 og 30 prosent for friskolene.

– Det er ikke mange bedrifter som kan ta en nedgang på 30 prosent og fortsatt gi samme tilbud.

Sårheim har et ønske om at regjeringen vil trekke forslaget, og at de heller vil gå i dialog med friskolene for å finne en ny modell.

– Vi har ikke tenkt å legge ned.

Dramatisk

Sidsel Høland Olausson er fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund. Hun mener situasjonen er svært alvorlig.

– Dette er det mest dramatiske som har skjedd på mange år, sa hun til Dagen tirsdag.

– En kombinert barne- og ungdomsskole vil få et kutt på opp til seks millioner hver i årlige tilskudd når overgangsperioden er over i 2028/2029. Kuttet for neste år er på 51 millioner kroner. Det ser ikke så alvorlig ut, kanskje, men det totale kuttet på 515 millioner kroner vil være så alvorlig for disse skolene at de enten må legge ned barnetrinnet eller ungdomstrinnet.

Dette sier friskolene i Stavanger om den nye kunnskapsministeren