Regjeringens friskolekutt høster kraftig kritikk: – Prematurt, mener kommune
Flere kommuner kritiserer regjeringens forslag om å endre privatskoleloven.
Publisert
Sist oppdatert
Det ble ramaskrik i høst, da regjeringen gjennom statsbudsjettet foreslo å endre tilskuddsordningen til friskolene.
Tusenvis av skoleelever, foreldre og ansatte demonstrerte landet rundt mot lovforslaget, som ble sendt på høring i oktober.
Annonse
Mandag gikk høringsfristen ut.
Nå kan Dagen melde at det er kommet hele 850 høringssvar.
Flere kommuner, organisasjoner og elever er kritiske.
En halv milliard i kutt
I oktober varslet regjeringen at de ønsket å endre på reglene i privatskoleloven.
I et høringsforslag presenteres en ny tilskuddsordning for friskoler, som medfører betydelige innsparinger for staten. Det er særlig kombinerte barne- og ungdomsskoler som rammes av budsjettkuttet.
Ordningen utgjør et kutt på i overkant av en halv milliard kroner over statbudsjettet, etter at ordningen er faset inn for fullt etter fem år.
Etter en storstilt mobilisering med demonstrasjoner over hele landet, varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at regjeringen ville kompensere for kuttet med andre typer tilskudd. Foreløpig har det ikke kommet noen konkrete forslag.
Annonse
«Prematurt»
Flere kommuner har levert høringssvar i saken. En av dem er Drammen kommune.
I høringssvaret får Kari Nessa Nordtun og Kunnskapsdepartementet ramsalt kritikk fra Drammen kommune, som kaller hele forslaget for «prematurt».
De peker på at forslaget innebærer store økonomiske konsekvenser for de rammede skolene, og vil gjøre det «umulig å opprettholde driften.»
Tross innvirkningen dette medfører for driften, har ikke departementet vurdert effektene forslaget vil ha for elevene. En vurdering av de ansattes forhold er heller ikke gjennomført, skriver kommunen.
Tar ikke hensyn til barnets beste
Bærum kommune stiller seg heller ikke bak regjeringens foreslåtte kutt.
De mener nedskjæringen går på akkord med friskolenes behov for forutsigbare og stabile rammevilkår.
Annonse
«Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som involverer barn, men vi kan ikke se at dette perspektivet er ivaretatt i det forslaget som foreligger fra regjeringen», skriver kommunen i høringssvaret.
Lignende synspunkt presenteres også av Asker kommune. De advarer videre om konsekvensene lovforslaget kan ha.
«Færre lærere, dårlige utstyr og et generelt dårligere tilbud», er noen av advarslene.
Valgfrihet som menneskerettighet
Norges nest største kommune, Bergen, viser til at FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Den gjør foreldres valgfrihet over barnas utdannelse til en menneskerett.
«For at denne retten skal være reell, må skolene sikres tilstrekkelig finansiering», skriver kommunen.
I høringssvaret får regjeringen også kritikk for prosessen som ligger bak lovforslaget.
Annonse
«Slik Bergen kommune ser det, er de økonomiske konsekvensene av forslaget for friskolene ikke godt nok utredet», står det videre.
Kommunen mener at forslaget særlig vil ramme mindre skoler, og at kombinerte skoler har større administrative utgifter en rene barne- eller ungdomsskoler. Dette tas ikke hensyn til av regjeringen, hevdes det.
