Reiser ut i misjon en måned etter bryllupet
I en tid hvor mange flykter fra Ukraina, flytter Elias Martin Flø (23) og Veronika Posviashchonna (22) motsatt vei.
Hun er opprinnelig fra Ukraina, men har bodd i Norge siden hun var 11 år. Han er fra Ulsteinvik, på Sunnmøre.
Paret møtte hverandre på misjonstreningsskolen til Jesus Revolution.
Snart skal de være med å starte misjonsbase i Kiev, men først skal de gifte seg.
– Når man forteller at man skal flytte til et krigsland rett etter at man har giftet seg, blir folk litt overrasket, sier hun.
– Levde ikke ut troen
For paret har det ikke alltid vært et selvfølge at de skulle bli misjonærer.
– Jeg vokste opp i et kristent hjem, men jeg levde ikke ut troen i hverdagen, forteller han.
Flø ønsket lenge å bli proff fotballspiller. For tre år siden ble fotballdrømmen og fysioterapistudiet lagt til side da han fikk et sterkt møte med Gud.
– Jeg opplevde at Gud kalte meg til misjon, og nå vil jeg reise verden rundt for Gud, forteller han.
– Gud hadde sin hånd over familien
Da Posviashchonna flyttet til Norge som 11-åring var planen aldri å flytte tilbake til Ukraina.
– Jeg vokste opp i byen Talovka som ligger nært grensen til Russland. I 2014, halvannet år etter at vi flyttet, tok Russland over byen vi hadde bodd i. Det er tydelig for meg at Gud hadde sin hånd over familien min, sier hun.
Siden har hun bodd på Hamar fram til hun i 2020 flyttet til Oslo og begynte på Jesus Revolutions bibelskole.
– På bibelskolen opplevde jeg at Gud la misjon på hjertet mitt. Jeg husker at jeg sa til Gud at jeg var villig til å dra hvor som helst, utenom Ukraina, sier hun.
Da krigen startet, ble hun mer og mer åpen for å dra tilbake til landet hun var født i.
– Akkurat nå er det mye nød der, så jeg kjenner det er riktig tid å flytte, sier hun og legger til:
– Moren min ble selv kristen i tiden etter at Sovjet falt, også da var det stor nød i landet.
All inn for Jesus
Elias forklarer at han hadde et hjerte for Ukraina før han møtte Viktoria.
– Etter at vi hadde blitt kjærester begynte vi å snakke om hva vil ville gjøre i fremtiden. Da oppdaget vi at begge hadde et hjerte for Ukraina. Da tenkte vi bare, vi vil gi livene våre til misjon, og gå all inn for Jesus.
De understreker at de ønsker å være der lenge.
– Det er ikke bare snakk om noen år i misjon og så komme tilbake til Norge.
– Opplever dere at dere har et misjonskall?
– Jeg tror alle er kalt til å være misjonerer. Man kan være misjonær på skolen, arbeidsplassen, vi er alle plassert et sted for å kunne påvirke. For oss handler det om å være misjonær i en annen nasjon. Så jeg tror vi kan si at vi har et misjonskall, sier han.
– Vi har opplevd så mye med Gud at det føles rart ut å gå tilbake til et A4 liv, legger hun til.
Every Nation Tour
De siste fem månedene har kjæresteparet reist til 47 land, på «Every Nation Tour», sammen med 58 andre personer. Jesus Revolution har tidligere arrangert lange turer men aldri besøkt så mange land med et stå stort team.
– Vi har samarbeidet med mange lokale menigheter og hatt konserter, dans, og forkynnelse av evangeliet. Vi har også hatt mye evangelisering på gatene og på skoler.
I løpet av turneen forkynte teamet evangeliet for 12.000 personer.
– Vi dokumenterte 1900 mennesker som tok imot Jesus og som blir fulgt opp av lokale menigheter.
Stoler på Gud for penger
I september flytter paret til Kiev.
Misjonsbasen de skal være med på å starte er i samarbeid med en lokal kirke i Kiev. Folk kan gå på skolen over flere år.
– Får dere lønn?
– Nei, vi må selv skaffe oss støttepartnere. Vi stoler på at Gud vil forsørge oss, sier Veronika.
I tillegg til misjonsbasen vil paret lære seg ukrainsk.
Selv om Veronika vokste opp i Ukraina, har hun Russisk som morsmål.
– Da jeg var i Ukraina i mars ble jeg møtt med at veldig mange er imot ukrainske folk som snakker russisk. Men nesten halvparten av Ukrainere har Russisk som morsmål.
Fordel å være gift
– Jeg tror det er en del fordeler med å være gift når man reiser ut i misjon. For det første blir det en glede å være gift, og det blir spesielt å få opplevelsene sammen, sier hun.
– Jeg tror det viktigste blir å holde oss nær til Gud og nær til hverandre og bygge på relasjonen vår, og ikke bare fokusere på misjonen, sier han.
Hun understreker at de ønsker å ha klare grenser på hvor mye de skal være med på.
– Vi kommer til å lære mye mens vi går, sier han.