Renteinntekter skal dekke tiltakene til handlingsplan for misjonærbarna

25. mai ble det presentert en offisiell beklagelse og en ny handlingsplan på en pressekonferanse i regi av Sendt Bort og Misjonssambandet.

– Å se hvordan en oppvekst har skapt belastninger som gjør livet krevende, er noe som rører oss dypt, sa Knut Espeland, styreleder i NLM.

Jarle Naustvik, styremedlem i Sendt Bort omtalte det som et historisk øyeblikk.

– En oppreisning kan ikke erstatte en tapt barndom. Det er en symbolsk handling, sa han.

19,5 millioner

På pressekonferansen kom nyheten om at Misjonssambandet setter av 19.5 millioner til misjonærbarna over en treårsperiode. Fire millioner skal settes av hvert år over tre år til oppreisningssaker, og to og en halv million kroner skal finansiere øvrige tiltak, som helsetilbud.

Knut Espeland, leder for hovedstyret i NLM, understreket at finansieringen av ordningen skal skje gjennom NLMs oppsparte egenkapital og at «den derfor ikke berører gaveinntektene.»

Hvor skal pengene tas fra?

Torsdag denne uken spør Øystein Frøysa og Håvard Fidjeland, tidligere økonomiledere i Misjonssambandet, hvor disse pengene skal tas fra.

I innlegget stiller de spørsmål rundt selve finansieringen som de tror at Misjonssambandets givere kan ha interesse av å høre ledelsens svar på.

«Det kan virke som man kjenner på en viss usikkerhet knyttet til hvordan NLMs givere vil reagere på slike disponeringer, og at man derfor ønsker å danne et inntrykk av at det ikke får konsekvenser for organisasjonens drift og aktiviteter,» skriver de.

To utbetalinger

De stiller videre spørsmål ved de to utbetalingene på 750.000 hver som Misjonssambandet har gitt til to tidligere misjonærbarn.

Om de ikke var gaveinntekter, hvilke tilgjengelige midler ble anvendt og hvordan skal dette synliggjøres i regnskapet, spør de.

Støtter behovet for åpenhet

I et innlegg på utsyn.no torsdag kveld skriver generalsekretær Gunnar Bråthen og hovedstyreleder Knut Espeland at de støtter behovet for åpenhet, og at de er enige i at misjonsfolket skal ha kjennskap til organisasjonens forvaltning.

I innlegget, med tittelen «Slik kan støtteordningen finansieres», går det fram at renteinntekter fra salget av Grensen 19 kan dekke tiltakene i handlingsplanen for misjonærbarna.

«Dette er selvsagt også misjonsfolkets midler – selv om de ligger utenfor ordinære gaveinntekter i Misjonssambandets regnskap,» skriver de.

Handlingsplan henger sammen med drift

I innlegget svarer de på spørsmålet om kostnadene knyttet til støtteordningene vil få konsekvenser for organisasjonens drift og aktivitetsnivå.

«Vi vil heller si at handlingsplanen for misjonærbarn henger nøye sammen med vår drift og våre aktiviteter,» skriver de.

Avtrykk etter Misjonssambandet

De skriver videre at de ønsker at avtrykket etter Misjonssambandets virksomhet skal være at nye områder i inn- og utland er blitt nådd med evangeliet, og at organisasjonen i sitt arbeid tar vare på mennesker, både de som er nådd og de som har vært en del av NLMs virksomhet.

«Det gjelder også misjonærbarna, både de som er ute nå og de som har hatt en oppvekst på misjonsfeltene og som nå er blitt voksne», skriver de.