Reservasjonslege vant i retten

Fredag falt dommen i Agder lagmannsrett i saken om hvor vidt den katolske reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz kunne bli oppsagt av Sauherad kommune.

Hun mente det stod om samvittighetsfriheten å nekte å sette inn spiral i kvinner, mens tingretten mente hun diskriminerte kvinners rett til å få prevensjon.

Jachimowicz var villig til å gå helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å kjempe sin sak. Nå slipper hun det, med mindre motparten anker til Høyesterett.

Dommen

Lagmannsretten kjenner oppsigelsen av Jachimowicz fastlegeavtale ugyldig. Kommunen må gi legen jobben tilbake, både som fastlege og som kommunalt ansatt lege i 20 prosents stilling.

Kommunen frifinnes imidlertid fra kravet om erstatning. Partene må også dekke egne sakskostnader for tingretten.

Men kommunen må dekke Jachimowicz’ sakskostnader på 600.000 kroner i lagmannsretten i løpet av to uker.

Dommerne uenige

Et mindretall på én av de tre dommerne i lagmannsretten er uenig i dommen. Lagdommeren mener at oppsigelsen ikke krenker legens samvittighetsfrihet eller religionsfrihet.

«Legens daglige arbeid ved legekontoret er lite egnet for å gi uttrykk for religion, selv om dette gjøres i form av «praksis og etterlevelse», skriver dommeren som er i mindretall i domspapirene.

Menneskerett

Flertallet har «noe vanskelig for å se at Jachimowicz’ samvittighetsforbehold, som riktignok kun får betydning for kvinner fordi det pr. i dag kun er kvinner som får satt inn spiral, innebærer en diskriminering av kvinner.»

De to dommerne mener at fastlegeforskriften må tolkes i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

«Det betyr at en fastlege med et samvittighetsforbehold ikke kan miste hjemmelen kun fordi vedkommende reserverer seg mot å sette inn spiral dersom kommunen ikke kan påvise at dette konkret går ut over pasienters mulighet til å få satt inn spiral.»

Ikke erstatning

Samtidig mener flertallet at kommunen ikke har handlet uaktsomt, og dermed ikke er erstatningsansvarlig. Det begrunner de i at kommunens oppfatning av fastlegeforskrfiten «ikke kan anses faglig uforsvarlig»,

Forskriften som kom 31. oktober 2011 slår fast at kommuner ikke kan «frita leger for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift». Kommunen var også i kontakt med Statens helsetilsyn i saken.

Motparten overrasket

– Jeg er en smule overrasket, sier motpartens advokat, Frode Lauareid.

– Vanligvis forutsetter man at statens forskrifter er gyldige. Det er ikke ofte domstoler setter statlige regelverk til side. Dette er et av få unntak, sier han.

Advokaten peker på at kommunen handlet etter forskrifter og signaler fra statens side. Han mener det er et paradoks at kommunen må gi legen tilbake jobben, samtidig som de slipper å betale erstatning.

– Flertallet i lagmannsretten kommer fram til at regelverket ikke gir anledning til å si opp fastlegeavtalen på det grunnlaget kommunen har gjort. Slik sett har kommunen objektivt sett gjort en feil og skal betale erstatning. Men for å betale erstatning må kommunen handle uaktsomt. Retten mener at kommunen ikke kan bebreides for at de hadde den forståelsen av regelverket som de hadde. Da skal det heller ikke betales erstatning, forklarer han.

Vurderer anke

Han vet ikke om Sauherad kommune kommer til å anke dommen i lagmannsretten til Høyesterett.

– Vi må lese gjennom dommen. Jeg har vært i kontakt med ordføreren, rådmannen og kommunalsjefen, og rådmannskapet er innkalt for å ta en drøfting på torsdag, sier Lauareid.