Rett blikket oppover

Den se­ku­læ­re ideo­lo­gi­en er­klæ­rer at re­li­gion er mis­vi­sen­de, ir­re­le­vant og ut­da­tert. Den se­ku­læ­re ideo­lo­gi­en er i aller høy­es­te grad jord­nær, siden den ute­luk­ker re­li­giøs tro som re­le­vant for livs­tolk­ning. På denne måten bin­des me­nin­gen med livet til bakke­nivå og alt det som det jor­dis­ke har å by på. Og det er ikke lite - spe­si­elt i vår del av ver­den, hvor vi opp­le­ver ti­de­nes for­bruks­fest. Vi kjø­per oss fast til pla­ne­ten vi bor på, til ga­ra­sjen er full av sports­ut­styr, huset er fullt av de­sign­møb­ler, og krop­pe­ne våre lyser av sta­tus fra bryst og bak­lom­mer. Ikke noe galt i å eie kule ting, men når de kule tin­ge­ne eier vårt syn på livet, har vi en ut­ford­ring.

Jeg spør meg om det fin­nes en di­rek­te kob­ling mel­lom den se­ku­læ­re ideo­lo­gi­en og for­bruk. Jeg spør meg om for­bruk er ut­trykk­s­for­men for den se­ku­læ­re ideo­lo­gi­en.

En sta­dig mer an­vendt meta­for for men­nes­ke, er kunde. Det er etter hvert blitt en iden­ti­tet, hvor vi loves lykke, be­tyd­ning og vel­være ved å velge de rik­ti­ge pro­duk­te­ne. Disse pro­duk­te­ne lok­ker oss til kasse­ap­pa­ra­te­ne med pen­ger vi enda ikke har tjent. Det has­ter å nyte, for vi må ha med oss det livet har å by på, og vi lever bare en gang, og med be­grun­nel­se i fordi vi for­tje­ner det. Re­kla­me­nes bud­skap er små tros­be­kjen­nel­ser som ut­tryk­ker den se­ku­læ­re ideo­lo­gi­ens syn på men­nes­ket; skap din egen verdi og lykke, for ingen andre kom­mer til å gjøre det!