– Richard Dawkins sier at ateister ikke har noen tro, og så skriver han en hel bok om hva han tror på
Smekkfullt på Blindern da Oxford-professor John Lennox kom for å snakke om vitenskap og gudstro.
Vaffeltåka lå tett over Blindern-torget, og tidvis var det køer av studenter som ville ha hjerter med syltetøy og rømme. I hustrig gråvær var det også flere som ville dele noen av sitt hjertes tanker om gudstro.
Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) brukte noen timer av onsdagen til å komme i kontakt med studenter på Universitetet i Oslo og «dytte» dem inn i auditoriet like ved der Oxford-professor John Lennox var dagens trekkplaster. Der – og på andre arrangementer gjennom Skepsisuka – var temaet spørsmålet om forholdet mellom vitenskap og tro. Og det har trukket ganske fulle hus.
Annonse
Abel-beundrer
Matematikeren Lennox innledet med å rose to av verdens fremste matematikere, norske Sofus Lie og Nils Henrik Abel, begge med bygninger ved universitetet oppkalt etter seg.
Lennox spilte utilslørt på påstandene fra en av sine mest markante opponenter i akademia, Richard Dawkins. Ateisten og skeptikeren besøkte Blindern for få år siden og snakket blant annet om sin bok The God Delusion (Gud – en vrangforestilling), en bestselger blant annet blant studenter. Den avgåtte professoren fra Oxford, hvor også Lennox var professor til han gikk av, hevder det er en illusjon at det finnes en overnaturlig intelligens som har designet universet.
Julenissen og tannfeen
I en tidligere paneldiskusjon på et universitet sammenlignet Lennox’ ikke-kristne opponent troen på Gud med å tro på julenissen eller tannfeen. Lennox repliserte med å spørre tilhørerne om hvor mange av dem som hadde begynt å tro på julenissen eller tannfeen i voksen alder. Ingen hender var å se. Deretter spurte han hvor mange som hadde begynt å tro på Gud etter at de ble voksne. Da spratt det opp hender over hele auditoriet.
– Å sammenligne troen på Gud med den troen barn har på julenissen og tannfeen, er en fornærmelse mot vår intelligens, sa Lennox til opponenten.
Lennox grep fatt i at dagens mest kjente ateister, i likhet med Sigmund Freud, opererte i psykologiske termer når de skulle beskrive Mesteren og hans etterfølgere ved å kalle troen på Gud for en sykdom.
Til en lyttende og litt over halvfull sal på Blindern sa Lennox:
Annonse
– Slike utsagn blokkerer diskusjonen om Guds eksistens.
Lennox bestred også Dawkins’ påstand om at ateister bare bygger på fakta.
– Han sier altså at ateister ikke har noen tro, og så skriver han en bok om hva han tror på, sa han til salens latter.
Til erstatning for ateistenes påstand om at gudstro ikke er basert på beviser, sa han at troen på Gud nettopp baserer seg på erfaring og undersøkelser.
– Jeg har studert Nils Henrik Abels matematiske modeller i flere år, og jeg tror på dem fordi jeg har satt meg inn i dem og undervist studenter i hans formel, sa Lennox som ikke direkte motsa den skepsis mange kan ha til en tro på Gud, men avviste at troen ikke kan testes.
Han viste til det opprinnelige greske ordet som handler om å betrakte noe på avstand og anbefalte en annen tilnærming. Professoren sa at gudstroen bare kan testes hvis man setter seg inn i den og gjør noe for å bli kjent med Gud, leser Bibelen og snakker med troende.
– Kristentroen kan selvsagt testes. Vi må bare gi opp vår skepsis. Du må lytte til hva kristendom faktisk er før du avviser den, sa han før han åpnet for spørsmål fra salen og kom i samtaler med studenter og andre frammøtte.
Ikke overrasket
Annonse
Lennox har gjennom årene holdt over 60 foredrag rundt om i Europa av samme type som dem han har holdt i Oslo denne uka. På KPKs spørsmål om han av og til blir overrasket over hva studenter kommer med i diskusjon med ham, svarer han:
– Jeg blir sjelden overrasket over nye spørsmål. Jeg kan bli overrasket over kvaliteten på spørsmålsstillingen, men ikke over innholdet. Menneskene er de samme nå som før, sier han.
Lennox bruker ellers tid på å overbevise sine mange kristne kolleger i akademia om at de bør gjøre det samme som ham og stå fram med sin tro og forsvare den. Han håper at han kan være en modell for andre som ikke har erfaringer med å delta på arrangementer som Skepsisuka. Av helsemessige grunner reiser han mindre enn før, men syntes Norge fortjente en ny visitt.
– Jeg vil berømme ungdommene i Laget. Jeg setter pris på det arbeidet de har gjort for å få dette til, sier Lennox som framover vil bruke mer tid på å skrive bøker enn å holde foredrag.
KPK
