Robert munk er død: – Jeg har aldri møtt en så hellig person

Etter over 50 år som munk ved et øde sted i Telemark døde Robert munk denne uken. Flere forteller om en mann som satte dype spor etter seg.

Publisert Sist oppdatert

På sosiale medier ble nyheten om den katolske munkens bortgang mottatt med både sorg og gode minner om en person som etterlot seg varige spor. Robert K. Anderson, som var hans verdslige navn, ble 88 år gammel.

«For to år siden var jeg så heldig å få møte fr. Robert. Aldri har jeg møtt en så fascinerende, ydmyk og hellig person som han», skriver Mathias Bruno Ledum, katolikk og student i Roma.

Selv om Robert munk opprinnelig fikk et eneboerkall mens han var i 30-årene, har livet som munk ved Tinnsjøen i Telemark vært alt annet enn ensomt. Det vitner sju utskrevne gjestebøker om i det som nå heter Hylland munkelyd.

Bråvåknet da Robert munk døde

En av den som har besøkt munken og som hadde et varmt forhold til ham, er pastor Bjørn Olav Hansen. På sin egen blogg forteller han om en underlig opplevelse samme natt som vennen reiste hjem til Gud.

«Jeg bråvåknet og fikk en klar og tydelig fornemmelse av at jeg skulle be for fader Robert, om at han skulle fare herfra i djup fred. Jeg visste han var syk, og hadde vært det lenge. Jeg ba for ham om at Gud skulle fylle ham med djup fred, og så sovnet jeg. Når jeg våknet, våknet jeg av en tekstmelding fra en kjær venn og i den sto det at fader Robert, bederen fra Tinn i Telemark, døde i natt.»

Pastoren forteller videre at de to møttes for første gang i 2010, men hadde allerede bedt for hverandre i en årrekke.

Eneboerens tålmodighet

På Hylland munkelyd levde Robert munk størsteparten av sitt liv, uten strøm eller telefon. Foto: Caroline Serck-Hanssen

Jan Fredrik Solem, katolikk og legdominikaner, møtte også Robert munk ved flere anledninger i Lunden kloster, som ligger i Groruddalen. Ifølge Solem utmerket pater Robert seg hos nonnene ved sin tålmodighet.

«Han lærte nonnene en eneboers tålmodighet. Han ble aldri stresset av togtidene slik som nonnene ble, men jeg tror aldri han kom for sent. «Me tek den tida me treng», pleide han å si.»

Solem nevner også i sitt minneord at munken ved Tinnsjøen var en formidabel stridsmann i kampen mot vonde åndskrefter.

«Jeg vet ikke om han var formelt innsatt som eksorsist, men dersom det ble snakk om spøkelser eller noe demonisk, visste en hvor en kunne gå for å få hjelp», skriver Solem.

På Hylland munkelyd var det verken telefon eller internett. For å snakke med broder Robert var det derfor ikke mulig å gjøre en avtale.

– Man måtte reise, gå et godt stykke og deretter banke på klosterets port, forteller Solem.

– Du skal ta imot dem som kommer på besøk akkurat slik du ville ha tatt imot Jesus Kristus, sa Robert munk da NRK besøkte ham i 2016.

Video: NRK

Ønsket å leve i enkelhet

Robert munk kom til Norge i 1967, etter å ha vært trappistmunk i 18 år. Daværende biskop John Willem Gran tilhørte den samme klosterordenen, og ønsket sterkt et nærvær av sine ordensbrødre i Norge.

I 1978 tok abbeden i USA som Robert munk fortsatt var underlagt, initiativet til at eneboerhytten skulle utvikles til et klosterfellesskap. Siden den gang har noen få munker etablert seg sammen med Robert munk.

– Det var aldri min hensikt å grunnlegge et kloster, uttalte pater Robert til «Broen» i 2008. – Jeg ville bare leve et liv i enkelthet, fattigdom, bønn og arbeid. De som søker seg hit, vil det samme.

Munkene ved Tinnsjøen har også etablert en vakker hage ved klosteret, der det blant annet dyrkes plommer. På et filmklipp fra NRK kan en også se at Robert munk hadde et nært forhold til dyrene:

Video: NRK

Requiemmesse for pater Robert etterfulgt av jordfestelse finner sted i Atrå kirke, Tinn, 7. oktober.

Powered by Labrador CMS