Røde tall for norsk misjon

I begynnelsen av mars ble det klart at Norges største misjonsorganisasjon gikk med tre millioner i underskudd. Økonomileder Øystein Frøysa i Norsk Luthersk Misjonssamband forklarer det dårlige resultatet med nedgang i gaveinntektene.

Forrige uke publiserte Det Norske Misjonsselskap resultatet for i fjor. Regnskapet viser et underskudd på nesten fem millioner kroner. Hovedårsaken skyldes at gjenbruksbutikkene ikke hadde et så høyt overskudd som forventet og at sommerfesten/generalforsamlingen gikk med underskudd.

– Vi hadde opprinnelig et budsjett i balanse. I ettertid ser vi at dette likevel var for optimistisk, sier generalsekretær Jeffrey Huseby til Dagen.

Bærekraftig

Torsdag og fredag denne uken er det landsstyremøte i Normisjon. Regnskapet for 2017 er ennå ikke godkjent, men det som er sikkert at de styrer mot underskudd.

– Vi jobber stadig med å få på plass en økonomi som er bærekraftig på sikt, sier Anne Birgitta Langmoen Kvelland. Vi ser ikke nedbemanning som primær løsning nå. Vi må gå grundig til verks for å finne ut hvordan vi skal løse de utfordringene vi står overfor og ønsker å holde det sammen med identitetsprosessen vi har vært gjennom. Resultatet av den er at organisasjonen samlet har sagt at vi vil satse på tre områder: på barn og unge, misjon og på fellesskap.

Langmoen Kvelland understreker at underskuddet gjelder driften av hovedkontoret og det internasjonale arbeidet. Acta, regionene og menighetene ligger ikke inne i det samme budsjettet.

– Vi er forberedt på å brette opp ermene og gjøre en god jobb videre. Normisjon er heldigvis en solid organisasjon og har noe å tære på. Likevel må vi finne en bærekraftig modell, sier hun.

Forfulgte kristne

Generalsekretær Morten Askeland sier til Dagen at de er utrolig takknemlige for at folk engasjerer seg og vil gi. Han tenker at kristne som tar troen på alvor har de forfulgte kristne «tett til sitt hjerte».

– Det er dyrebart å hjelpe våre søsken rundt i verden som lever under et stort press fordi de ønsker å følge Jesus.

– Har dere mange faste givere?

– Vi har noen tusen givere, men det er ikke veldig mange totalt. Likevel øker inntektene år for år. I løpet av de fem årene jeg har vært leder, har gaveinntektene økt med flere millioner. Samtidig har vi nesten ikke flere årsverk enn da jeg begynte. Vi prøver å forvalte kapitalen på en forsiktig måte.

Askeland understreker at alt overskuddet sendes til forfulgte kristne rundt i verden.

– Selv om vi har et driftsresultat på 14,4 millioner, så er ikke det et overskudd. Pengene videreformidles via Open Doors International sine kanaler. Vi har ikke et mål om å ha mer enn drøyt en million på kontoen vår. Jo mer vi har til overs, jo mer kan vi hjelpe de forfulgte, sier han.

Gjenbruk

Jeffrey Huseby i NMS sier til Dagen at de må være påpasselig med økonomistyringen i 2018.

– Dersom nedgangen fortsetter, kommer vi til å ta grep. Vi må sette «tæring etter næring» og forsøker hele tiden å styre mot balanse i regnskapet. Det er ikke alltid så lett ettersom alle våre inntekter er ulike typer gaver. De varierer gjerne fra år til år.

– Hva er det mest positive du kan si om regnskapet for 2017?

– Gaveinntektene for 2017 økte i forhold til året før og gavene fra menigheter i Den norske kirke økte med om lag én million kroner. Under generalforsamlingen og utover høsten hadde vi en aksjon der vi utfordret giverne til å øke sin givertjeneste. Dette førte til en økning på en halv million kroner på årsbasis.

NLM opplevde i fjor at gaveinntektene gikk ned med 2,7 millioner. Færre store enkeltgaver er en viktig årsak til underskuddet, ifølge økonomileder Øystein Frøysa.

I et intervju med Utsyn sier økonomilederen at de har prøvd å tilpasse den økonomiske situasjonen gjennom året. Blant annet har de brukt fire millioner mindre på nye skoler.

– Vi har slitt med større negative tall hele året. Da er det tross alt bra at underskuddet ikke ser ut til å bli enda større, sier han.