Rogalending tildelt Pinsebevegelsens ildsjelpris

– Takk til alle i Pinsebevegelsen, takk til menigheten som aksepterte meg, inkluderte meg og ga meg oppgaver – selv om jeg ikke kunne norsk. Så må jeg takke kona mi, uten henne hadde jeg ikke klart å holde på. Så gir jeg all ære til Gud, sa Emmanuel Siraj (75) fra scenen.

Lørdag kveld mottok evangelisten, språkopplæreren, forkynneren, migrantlederen og den internasjonale pastoren fra Moi i Rogaland Pinsebevegelsens «Ildsjelpris» under lederkonferansen Led 23 i Lillestrøm.

Det er første gang Pinsebevegelsen deler ut en slik pris, i samarbeid med forsikringsselskapet Knif Trygghet.

Siraj var full av takknemlighet på scenen og brukte tid på å fortelle hvordan han opplevde at Gud ga ham lyst til å vitne for ham.

– Denne prisen er ikke for meg. Den er for oss alle som jobber for å utbre Guds rike – spesielt blant innvandrere, sa prisvinneren.

– Gud belønner

Sju nominasjoner kom inn totalt til tidenes første ildsjelpris i Pinsebevegelsen.

Fra scenen sa daglig leder Ingunn E. Ulfsten at hun håper ildsjelprisen blir en gjenganger på Led-konferansen i årene som kommer og at enda flere nominasjoner kommer inn neste år.

I begrunnelsen som kom fra pastor i pinsemenigheten Sion Moi, Stein Moen, står det blant annet:

«Emmanuel fortjener prisen på grunn av fruktene vi ser av hans liv. Han er disippel av hjertet, ikke fordi vi som menighet spør eller krever.»

– Jeg jobber ikke for å få ære fra mennesker. Det er Gud som belønner. Men jeg setter pris på at Pinsebevegelsen verdsetter ildsjelene der ute som jeg kan få representere. Det oppmuntrer meg, sier han til Dagen.

En annen pris ble også delt ut lørdag kveld i Lillestrøm – Fokusprisen. Pinse Bistand og prosjektene deres i Kenya mottok prisen og 40.000 kroner fra Knif Trygghet.

Mange roller

Siraj omtaler seg selv som en Jesus-formidler.

Norsk-pakistaneren har evangelisert siden sent på 70-tallet, hvor han i begynnelsen gikk fra dør til dør i nabolaget med gitar, litteratur og de gode nyhetene.

– Målet mitt var å formidle Jesus til alle folkeslag, også nordmenn, sier Siraj til Dagen.

Men senere skulle han få et hjerte for de flerkulturelle i Norge.

– Det er så viktig at folk får høre evangeliet på sitt språk. Jeg forstod at jeg kunne spille en rolle for de mange som kom til Norge, sier han.

Urdu, hindi og punjabi er alle språk Siraj behersker. I tillegg til litt arabisk. Dermed kunne han arrangere internasjonale møter for flere nasjonaliteter, holde språkkurs og undervise i Bibelen. Det har han gjort i en årrekke.

– Intensjonen har aldri vært å plante min egen menighet, men introdusere folk for Jesus og lede dem inn i en menighet. Det var slik jeg selv ble frelst, sier Siraj.

Og rogalendingen har ingen planer om å bremse etter å ha blitt årets ildsjel i Pinsebevegelsen.

– Jeg blir rastløs av å gjøre ingenting. Alt mitt arbeid har bare gitt meg glede. Jeg får ro av å være aktiv, sier han.

Forbedringspotensial

I et norsk samfunn som har blitt multi-etnisk, mener Siraj at kirker har en viktig rolle å spille.

– Vi skal ikke banke Bibelen i hodene på de som kommer til landet vårt, men bygge bro mellom nasjonene gjennom nestekjærlighet og inkludering.

Prisvinneren utdyper:

– I mange kulturer er det å få oppgaver og tjenester en viktig del av inkludering. Hvis de først ønsker å komme til menigheten, bør vi tilby dem mulighet til å bidra og dermed bli del av et fellesskap. Jeg fikk selv mulighet til å selge bøker i min menighet. Og det ble min vei inn i fellesskapet, sier han.

– Bør norske kirker bli bedre på å inkludere innvandrere?

– Jeg synes vi alle kan bli flinkere til å strekke ut en hånd. Ikke forvente at de alltid oppsøker oss. Gi dem en mulighet til å bidra, til å føle seg verdifull, sier Siraj.

Mulighetene til å dele evangeliet mener han vil komme naturlig.

– Når du har bygget en bro i relasjonen. Da kan Jesus inviteres inn. Men aldri tvinges. Jesus banker på, men det er vi som må slippe han inn, sier Emmanuel Siraj.