KORONAHILSEN: Olaug Saggau (t.v.) og svigerinnen Kari Haldorsen syntes det var artig å treffe Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad på bytur.

Ropstad og Hareide på stemmefiske: – Har alltid likt de to guttene

Det er håp om napp når KrF-lederen og forgjengeren hans slenger ut snøret fra Fisketorget.

Publisert Sist oppdatert

Måker sirkler og skriker over mennesker som myldrer rundt i Bergen sentrum en tidlig sommerdag. To av dem er statsråder for Kristelig Folkeparti.

– Det er kjekt å få med sjefen Kjell Ingolf til Vestlandet. Det er et av områdene der vi stiller sterkt, sier samferdselsminister og tidligere partileder Knut Arild Hareide.

Han sitter med oppbrettede skjorteermer på en benk sammen med barne- og familieminister og partileder Kjell Ingolf Ropstad.

Det er kjekt å få med sjefen Kjell Ingolf til Vestlandet. Det er et av områdene der vi stiller sterkt,

Knut Arild Hareide

Avgjørende på hjemmebane

Hordaland var fylket der KrF oppsto i 1933. Først i 1938 ble partiet landsdekkende.

Den gamle inndelingen i fylker gjelder ved valget i september. Mobiliseringen nettopp her blir avgjørende for om partiet skal komme over sperregrensen og ha en sentral rolle i rikspolitikken.

– Det er et valg der mye står på spill. Mange i partiet er motivert. Det har vært saker denne våren som har gjort tydelig hvor viktig KrF er i norsk politikk, sier Hareide.

Han stiller ikke til gjenvalg, men etter litt ferie lover han gjøre alt han kan for å få flest mulig velgere på kroken.

Lovet felles innsats

Skiftet av partileder skjedde i kjølvannet av det turbulente retningsvalget i KrF høsten 2018. Hareide tapte kampen om å få partiet til å gå i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og gikk av. Ropstad ble den naturlige arvtakeren siden han sto i spissen for å gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Da Frp gikk ut av regjeringen etter et år, kom Hareide inn som statsråd. I et felles intervju med Dagen ved juletider lovet de to at de skulle drive valgkamp i lag.

– Det betyr enormt mye. Jeg er glad for at vi kan reise rundt sammen, sier Ropstad.

Henger etter

Ved valget i 2017 fikk KrF 5,5 prosent av stemmene i Hordaland. Den siste måneden har partiet vaket mellom 4,5 og 5 prosent.

– Kjell Ingolf har levert veldig godt i Hordaland før, sier Hareide.

Han sikter han til sykkelløpet Bergen-Voss i 2015 der de begge deltok sammen med årets listetopp, utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

– Jeg får litt kritikk for kroppen min, men har sykkelkropp, sier Hareide.

Med sitt slanke legeme regnet han med å ha en god sjanse til å legge partifellene bak seg, men måtte se Ropstad rykke fra mot slutten. Ulstein kom sist av de tre, men i valgkampen kjører de lagtempo for å få ham fram i feltet.

– Jeg kunne ikke fått en bedre person til å ta over stafettpinnen. Når Kjell Ingolf og jeg står ved siden av ham, føler vi oss nesten som medlemmer i et boyband, sier Hareide.

Kjemper for kontantstøtten

Også Ulstein ønsket i utgangspunktet regjeringssamarbeid til venstre.

– Preger retningsvalget valgkampen?

– Min tydelige opplevelse er nei, sier Ropstad.

Han mener saker som utvidelse av abortgrensen og innskrenking av småbarnsforeldres valgfrihet samler partiet.

– Jeg sitter jo i den regjeringen som jeg gikk til valg på i 2017, sier Hareide.

Han opplever at regjeringssamarbeidet er blitt enklere etter at Frp forlot regjeringen. Samtidig påpeker han at både Venstre og Høyre har vedtatt å skrote det som ved valgkampen i 1997 ble tidenes vinnersak for KrF: kontantstøtten.

– Ønsker velgerne fortsatt kontantstøtte, må de stemme KrF, konkluderer Hareide.

Ber om borgerlig samarbeid

Mens bømlingen lister opp verdisaker og internasjonal vaksinefordeling, bryter en stemme inn:

– Kan jeg ta et bilde?

Forbipasserende Arne Ingebrigtsen har lagt merke til de to statsrådene og ønsker seg en selfie.

– Borgerlig side, smiler Ingebrigtsen og advarer Hareide mot å gjenta forsøket på å bygge allianser med venstresiden.

– Jeg har alltid stemt Fremskrittspartiet, sier Ingebrigrsen.

– Nå kan du få noe enda bedre, repliserer Hareide.

BORGERLIG: Arne Ingebrigtsen oppfordrer Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad til å holde seg unna venstresiden og sikre borgerlig regjering.

Ingebrigtsen ler.

– Hvorfor ønsker du fortsatt borgerlig styre?

– Erna og co. har gjort en god jobb, sier han.

Som sin viktigste politiske sak nevner han at innvandringen ikke blir høyere enn dagens nivå.

– Men jeg vet at der er dere ikke enige, sier Ingebrigtsen.

Han beveger seg videre med et minne på mobilen.

SELFIE: Arne Ingebrigtsen sikrer seg et minne fra møtet med Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad.

Stikk til Frp

– Hva har vært de mest krevende sakene i regjering?

– Det handler ikke nødvendigvis om regjering, men det som var veldig krevende, var runden med bioteknologi i fjor, sier Ropstad.

Tidligere regjeringspartner Frp stemte sammen med venstresiden for å innføre tidlig ultralyd for alle gravide, eggdonasjon og rett til kunstig befruktning for enslige kvinner.

– Frp valgte å gå den veien og bryte avtalen vi hadde i regjering, sier KrF-lederen.

Overoppfylt KrF-politikk

Hareide trekker fram pandemien og valgene for å sikre de mest sårbare.

– Med tanke på KrFs skjenkepolitikk ble det nesten for bra, sier han med et smil.

Mer alvorlig legger han til at køene ved flere filialer av Vinmonopolet illustrerer et samfunnsproblem som ofte kan være skjult.

Generelt mener også han at KrFs betydning som verdiparti er blitt tydeligere.

– Når det gjelder å forstå den kristne kulturarven, er det mer applaus til KrF i dag enn det var for ti år siden, sier han.

– Virker så ærlige

To svigerinner i sin beste alder står og ser på kunstinstallasjonen «Rørsle» som flyter på sjøen ved Fisketorget.

– Det er nydelig. Det handler om samhold mellom mennesker, sier Kari Haldorsen.

Hun legger ikke skjul på at hun synes det var stas å møte statsrådene her.

– Dette var et gøy politisk trekk, sier Haldorsen.

– Jeg har alltid likt de to guttene der. Jeg har til og med stemt Kristelig Folkeparti. Jeg synes dere har vært så skjønne og virker så ærlige, fortsetter hun.

HJERTESAKER: Økonomisk fordeling og omsorg for innvandrere og rusavhengige er hjertesakene til Olaug Saggau og Kari Haldorsen.

Innvandring og forskjeller

– Hvilke politiske saker skal de være opptatt av for å lykkes i valgkampen?

– At alle skal ha det godt og at det ikke skal være så stor forskjell på folk, sier Olaug Saggau.

– Jeg brenner veldig for innvandrere og har drevet med undervisning av dem, sier Haldorsen som er pensjonert lærer.

Startskudd

Hun nevner også tiltak for nærmiljø og rusavhengige.

– Men jeg vil ikke ha mer bybane. Den tar knekken på meg, sier hun om den mye omdiskuterte sporvognen gjennom Bergen.

Etter fotografering og må statsrådene hoppe i en ventende taxi for å nå flyet tilbake til Oslo.

Kampen om Hordaland er innledet, men langt fra over.

Powered by Labrador CMS