AVVENTER HØRING: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad understreker at partiet vil legge stor vekt på signalene fra trossamfunnene i høringen om konverteringsterapi.

Ropstad om konverteringsterapi: – KrF vil ikke forhandle bort trosfriheten

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad garanterer at partiet ikke vil gå med på kompromiss som bryter trosfriheten.

Publisert Sist oppdatert

Fredag morgen ble forslaget om forbud mot konverteringsterapi for seksuell legning og kjønnsidentitet sendt ut på høring.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja varslet i forrige uke at det ville komme før sommeren.

– Fortsatt mener vi dagens lovverk langt på vei er dekkende, men det var et flertall bestående av alle de andre partiene i Stortinget som ville ha et eksplisitt forbud mot konverteringsterapi, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Dagen.

– Vi har hele tiden vært opptatt av at vi har et lovverk som forbyr skadelige handlinger og beskytter de mest sårbare, samtidig som vi sikrer trosfriheten.

16 eller 18 år

Lovforslaget innebærer absolutt forbud for konverteringsterapi for barn under 16 år. Høringen stiller åpent om det skal strekkes opp til 18 år.

For voksne blir det et forbud mot å øve «utilbørlig press» for å få noen til å gjennomføre konverteringsterapi.

Fire kriterier

Definisjonen av konverteringsterapi er «behandlingsliknende handlinger som har til formål å «få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering», heter det i høringsforslaget.

Det vil være situasjoner der det foreligger en form for intervensjon, fysisk eller psykisk, av et visst omfang og der følgende kriterier vil være relevante i vurderingen:

1. Handlingens karakter.

2. Om den er systematisk og gjentakende.

3. Hvilken påvirkningskraft den som utfører handlingen har.

4. Om den er skadelig for mottakers psykisk helse.

Det er ikke avgjort om forbudet skal inn i straffeloven eller bli en spesiallov.

– Samtalegrupper for å hjelpe hverandre eller samtaler med enkeltpersoner er ikke regnet som konverteringsterapi. Det skal også være rom for å formidle teologisk hva man står for i spørsmål om seksualitet og samliv, forsikrer Ropstad.

Ser risiko

Andre spørsmål som fortsatt er åpne, er markedsføring av samtaletilbud og medvirkning hvis noen drar til utlandet for å oppsøke terapi.

– Vi mener det er viktig med den åpne høringen om hvordan dette forbudet defineres og rammes inn, sier Ropstad.

– Men kan det være at mennesker blir så redde for å bryte loven at det i praksis vil innskrende trosfriheten?

– Det er veldig viktig at dette blir presisert godt nok.

– Men tenker du at det likevel kan være en fare?

– Ja, det tenker jeg. Det har vi sett i debattene også, men det viser hvor viktig det er at dette gjøres på en god og klok måte. Dilemmaene er så vanskelige, sier han.

Avventer høring

Derfor mener han høringen blir viktig.

– Vi er opptatt av innspillene som vil komme fra trossamfunnene. Vi vil derfor måtte ta en vurdering av hva vi kan støtte og ikke som følge av viktige høringsinnspill herfra, sier Ropstad.

Saken skal uansett avgjøres først i oktober, altså etter at Stortinget er sammensatt på nytt etter valget.

– KrF kommer ikke til å gå med på noe som vi tviler på at ivaretar trosfriheten. Loven må beskytte barn mot skadelige handlinger og i verste fall overgrep. Men ikke ramme noe av det fineste vi har her i Norge; trosfriheten og ytringsfriheten, sier han.

Høringsfrist 15. oktober

Ropstad savner en tilsvarende vilje hos andre partier.

– Vi tar kampen for en lov som ikke rammer trosfriheten. Det er det ingen andre som gjør, sier han.

Høringsfristen for forslaget er 15. oktober.

Powered by Labrador CMS