Ropstads kroppspress-lov får internasjonal oppmerksomhet

Fra neste år vil noen bilder i sosiale medier være merket med «retusjert».

I juni vedtok nemlig et klart flertall på Stortinget at reklame der kroppsfasong, -størrelse eller hud er endret skal merkes. Loven vil også omfatte influencere som deler sponset innhold.

Internasjonal oppmerksomhet

De nye endringene trer ikke i kraft før i juli neste år, men har allerede fått internasjonal oppmerksomhet.

Aviser i land som USA, Israel og Storbritannia har skrevet om Norges nye «Retouched Photo Law». Saken får også omtale i motemagasinet Vogue Scandinavias høstutgave.

Reaksjonene er delte i sosiale medier. Noen tar til orde for å få en lignende lov i sitt land, mens andre setter spørsmålstegn om en slik lov virkelig vil føre til mindre kroppspress.

En ungdomstid til bekymring

Mental Helse

Influenser Eirin Kristiansen (26) fra Bergen sa til BBC News at loven er et steg i riktig retning, men ikke virker gjennomtenkt.

– Dårlig mental helse har så mange andre årsaker enn redigerte bilder. Jeg tror ikke et nytt merke på bildene vil endre hvordan unge gutter og jenter føler seg, sa hun til avisen.

– Veldig spesielt

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) var den som la fram lovforslaget for Stortinget.

Han har hatt et ønske om å endre lovverket siden han var KrFU-leder mellom 2007 og 2010.

– Det begynte med et ungdomsopprør for å få til merking av retusjert reklame, og vi ble støttet av mange ulike organisasjoner. Det er veldig spesielt at jeg nå, som barne- og familieminister, får gjennomføre endringene jeg har kjempet for helt siden den gang.

– Hva synes du om responsen loven har fått internasjonalt?

– Det er veldig fint. Jeg tror mange land som har de samme utfordringene som oss med at barn og unge utsettes for et veldig stort kroppspress, sier Ropstad.

– Uoppnåelig ideal

Statsråden mener retusjerte kropper i reklamer skaper et uoppnåelig ideal.

– Vi tror det er flere tiltak som må til, men håper at det å merke retusjert reklame er noe av det som kan hjelpe.

Han håper flere andre land vil følge etter ved å vedta lignende lover, og viser til at departementet i Israel og Frankrike har lignende lovverk.

– Vi er kjent med at Danmark vurderer å innføre det. Kanskje vil vi etter hvert kan få et internasjonalt regelverk på plass, sier Ropstad.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått ifra internasjonale kollegaer?

– Det har jeg ikke fått noe inntrykk av ennå.

Krevende å avdekke

– Hva er kritikken mot lovendringen?

– At retusjerte bilder er krevende å avdekke. Det kan være vanskelig å se om et bilde er retusjert eller ikke, fordi teknologien i dag er så god. Så er det også de som mener at man ved å merke retusjert reklame gjør folk nysgjerrig på hva som er fikset på og man skape kroppspress på den måten.

Ropstad er tydelig på at den nye loven ikke alene kan forhindre kroppspress, men håper at den vil være et positivt bidrag.

– Målet er ikke flest mulig merker, men at det ikke merkes fordi folk ikke velger å retusjere bildene sine. Vi håper å få til en holdningsendring.

Tips fra privatpersoner

Det vil bli Forbrukertilsynet som får ansvar for å håndheve loven. Brudd de oppdager kan straffes med bøter.

Ropstad sier de vil være avhengig av tips fra privatpersoner.

– Forbrukertilsynet kommer absolutt til å følge med, men jeg tror det er viktig med tips. Det er et enormt stort marked og vanskelig å få med seg alt. Jeg oppfordrer folk til å melde fra om reklame som åpenbart er retusjert.

– Har du noen gang selv vært fristet selv til å retusjere bilder og videoer?

– Nei, egentlig ikke.

Opplever at troen er buffer mot kroppspress

– Gode nok

Flere norske influencere har gått ut i mediene støttet den nye loven siden den ble vedtatt. Det setter statsråden pris på.

– Tror du den nye loven vil fungere?

– Ja, det tror jeg. Barn og unge skal få lov til å vokse opp uten å oppleve press til å forandre kroppen sin for å være bra nok. De er gode nok akkurat som de er.

– Veldig skummelt

Redd Barnas Ungdomsorganisasjon, Press, forteller at den nye loven har blitt godt mottatt blant unge.

Press-Leder Lea Mariero (23) sier de har jobbet hardt i mange år for å få et lovverk mot retusjering.

– Helt siden retusjering kom tidlig på 2000-tallet har det endret reklamene vi ser og hvordan vi ser på samfunnet. Vi synes det er veldig skummelt.

– Ikke ekte

Mariero trekker fram redigeringsverktøy som Photoshop, men også fotoredigeringsprogramet Facetune.

– Facetune og andre lignende programmet har gjort at vi ikke lenger ser et realistisk bilde av oss selv eller andre. Vi tenker at produkter får oss til å se ut på en viss måte, så er det ikke ekte. Falsk markedsføring fører til kroppspress blant barn og unge, sier 23-åringen.

– Hva tenker du om kritikken den nye loven har fått?

– Vi vil også ha andre endringer, men selv om vi er langt ifra mål er vi nødt til å ta en ting av gangen. Dette vil ha mye å si for unges selvbilde.

Mariero mener det i de fleste tilfeller er mulig å oppdage at et bilde er retusjert.

– Selvfølgelig kan man ikke ta alt som er retusjert av reklame, men dette sender et signal til reklamebyråene og influenserbedriftene om at de ikke kan holde på sånn.

Advarer mot kroppspress 
i sommersola

Kosmetisk kirurgi

Hun håper at det kommer flere tiltak for å forebygge kroppspress i fremtiden. Blant annet et strengere regelverk for influensere og et forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi.

– Vi har en vei å gå der selv om regelverket er litt strengere. Vi vet at markedsføring av kosmetisk kirurgi kan være skadelig og har sett en trend hvor det blir mer normalisert å benytte seg av det. Det forteller barn og unge at bare de tar en potensielt farlig operasjon så vil alle kompleksene deres endres, sier Mariero.