Rusavhengige føler seg diskriminert og mistenkeliggjort

Det kommer fram i en helt fersk kartlegging som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har gjort.

Rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester.

For å gi et enda mer utfyllende bilde har NIM også intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner.

Negative holdninger

Mange av informantenes møte med offentlige tjenester er tydelig preget av ulike former for selvopplevd stigmatisering og diskriminering. Flertallet av dem sier de har blitt møtt med negative holdninger. De føler seg mistenkeliggjort og «skåret over én kam».

Eksempler på holdninger rusavhengige trekker fram er at de er farlige, manipulerende, har skyld i egen avhengighet, eller at de har dårlig selvkontroll.

Mange forteller at diskrimineringen og stigmatiseringen har fått store negative konsekvenser for dem. Eksempelvis sier flere at de unngår å oppsøke hjelp når de trenger det, av frykt for å bli møtt med avvisning.

Kjente utfordringer

Frelsesarmeen er en av organisasjonene som er ofte er i kontakt med rusavhengige gjennom sin virksomhet. Frode Woldsund, leder i «armeens» rusomsorg, skriver i en e-post til Dagen at man er godt kjent med problemene som trekkes fram i den ferske rapporten.

– Vi kjenner godt til disse utfordringene og flere av våre tiltak er opprettet nettopp fordi det er mangler i det offentlige systemet som fører til at denne gruppen blir diskriminert, sier han.

Fjerne fordommer

Han viser til at dette blant annet er grunnen til at Frelsesarmeen for 20 år siden opprettet Gatehospitalet som er et tilbud for rusavhengige både i Bergen og Oslo. Dette er noe det offentlige i dag ikke tilbyr.

I tillegg satses det stort på gatefotball landet rundt, nettopp for å fokusere på menneskene bak rusen som kan fjerne fordommer.

– På lavterskeltilbudene våre rundt om i Norge hjelper vi også de som strever med rus imed tanke på hvordan de best kommer i kontakt med de offentlige tjenestene. Vi prøver også å bidra der det offentlige kommer til kort, understreker Woldsund.

– Alvorlige funn

– Dette er alvorlige funn, fastslår direktør Adele Matheson Mestad i en pressemelding fra NIM.

– Menneskerettighetene og norsk lovverk forbyr forskjellsbehandling som ikke er saklig og forholdsmessig. Mye av det informantene forteller om illustrerer at det er en reell risiko for at rusavhengige møter diskriminering på ulike samfunnsområder, understreker hun.

Tydeliggjøres i lovverket

Mestad fremholder at det gjøres veldig mye godt arbeid overfor rusavhengige, men at kunnskap om negative opplevelser er en grunnleggende forutsetning for å jobbe for forbedringer.

I rapporten anbefaler NIM at rusavhengiges diskrimineringsvern tydeliggjøres i lovverket, og at det settes i verk tiltak for å motvirke underliggende fordommer som kan føre til diskriminering.

– Vi støtter NIMs anbefaling om å tydeliggjøre de rusavhengiges diskrimineringsvern i lovverket, sier Woldsund i Frelsesarmeens rusomsorg.