Russland med ny kritikk av Norge

SAMARBEID: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kom med ny kritikk av Norges forsvarssamarbeid med USA under møtet i Arktisk råd på Island.

Lavrov kommenterte den nye norske forsvarsavtalen med USA på en pressekonferanse etter møtet torsdag.

– Land i Russlands umiddelbare nærhet, våre naboer, endrer nå sine lover for å tillate utenlandske militære styrker og våpen på sitt territorium, sa utenriksministeren, ifølge VG.

Amerikanske styrker i Norge inngår i en «permanent rotasjon», ifølge Lavrov. Han mener dette strider med Norges selvpålagte begrensning om ikke å ha utenlandske militære baser på norsk territorium.

På møtet på Island deltok utenriksministrene til alle de åtte landene i Arktisk råd. Lavrov varslet at han ville diskutere det økte militære nærværet i Norge i egne samtaler med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Kan øke spenningen

– Norge er en nær nabo i nord, og vi har et godt naboforhold. Men dette kan øke den militære spenningen, sa Lavrov på pressekonferansen.

Han kritiserte Natos aktivitet i Arktis, og det amerikanske nyhetsbyrået AP skriver at han rettet siktet spesielt mot Norge.

– Vi er spesielt bekymret for det som skjer nær grensene våre. Og Norge er så absolutt en veldig nær nabo, sa den russiske utenriksministeren.

Det norske argumentet om at USAs styrker i Norge inngår i et rotasjonssystem, kalte han en lek med ord. I realiteten dreier det seg om et permanent nærvær, mener Russland.

– Vi kommer til å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten vår. Men dialog er det vi foretrekker og prioriterer, la han til.

Militær dialog

På torsdagens møte overtok Russland det roterende formannskapet i Arktisk råd. Lavrov brukte også anledningen til å ta til orde for militære samtaler mellom landene i rådet.

– Det er viktig å utvide de positive relasjonene vi har i Arktisk råd til å omfatte også den militære sfæren, sa han.

I tillegg ønsker Russland at det skal holdes et toppmøte for landene i rådet i løpet av de neste to årene.

USA er negativ til Russlands ønske om militære samtaler. Utenriksminister Antony Blinken mener Arktisk råd bør holde fokus på fredelig samarbeid, miljøspørsmål, sikkerhet til havs og forholdene for urbefolkningene i nordområdene.

Heller ikke Island, som har hatt formannskapet inntil nå, virker begeistret for forslaget.

– Alt vi kan gjøre for å dempe spenning og bidra til stabilitet, er naturligvis noe vi må se positivt på. Men jeg mener det er viktig å bevare rådet som det er, sa Islands utenriksminister Gudlaugur Thor Thordarson.

Enighet om miljø

Antony Blinken var på møtet også negativ til et russisk ønske om å innføre egne maritime regler for det Russland kaller Den nordlige sjøruten.

Dette er en del av Nordøstpassasjen som strekker seg fra farvannene utenfor Norge, via kysten av Sibir og til Stillehavet.

Selv om møtet i Reykjavik var preget av spenning mellom Russland og de vestlige landene, ble det enighet om å prioritere miljøtiltak. Flere av ministrene advarte om følgene av den globale oppvarmingen.

– Klimakrisen er den mest alvorlig langsiktige trusselen. Oppvarmingen i Arktis skjer tre ganger raskere enn noe annet sted på planeten, sa Canadas utenriksminister Marc Garneau.

At den arktiske oppvarmingen går tre ganger så fort som i verden sett under ett, var konklusjonen i en ny forskningsrapport som ble lagt fram i forbindelse med møtet. Dette er en raskere temperaturstigning enn tidligere antatt.

– Strategisk konkurranse

Varmere vær fører til kraftig issmelting på Grønland, flere skogbranner i Sibir og mindre is i Nordishavet.

Når det blir mindre sjøis, blir det lettere å seile gjennom Nordøstpassasjen og andre deler av Arktis. Dette er en av grunnene til at Russland retter oppmerksomhet mot Den nordlige sjøruten.

– Arktisk som en region for strategisk konkurranse har fått verdens oppmerksomhet, konstaterte Blinken torsdag. Han hadde egne samtaler med Lavrov i Reykjavik dagen før.

Mens russerne kritiserer USAs styrker i Norge, har vestlige land sett med bekymring på økende russisk aktivitet i Arktis. Det er tilsynelatende langt lettere å bli enige om klima og miljø.

Landene i Arktisk råd ble i Reykjavik enige om en handlingsplan for å hindre forsøpling av havet, ifølge Utenriksdepartementet. Planen inneholder 60 ulike tiltak.

Under det forrige møtet i Arktisk råd i Finland i 2019 ble det ikke enighet om en felles uttalelse. Grunnen var at Trump-regjeringen i USA nektet å akseptere at klimaendringene var nevnt.

Under torsdagens møte på Island ble en felles uttalelse vedtatt uten problemer.