RUSOMSORG: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) forteller at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for rusomsorg med 200 millioner kroner og opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med 100 millioner kroner. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Rustiltak følges opp med 200 millioner kroner

Regjeringen styrer 200 millioner kroner til rusomsorgen og 100 millioner kroner til habilitering og rehabilitering.

Publisert Sist oppdatert

Pengene inngår i den generelle overføringen av kommunenes frie inntekter og følger opp to ulike opptrappingsplaner som strekker seg over flere år.

Opptrappingsplanen for rusomsorgen strekker seg fra 2016 til 2020 og totalt har regjeringen lovet 2,4 milliarder kroner. De 200 millionene som kommer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett tirsdag, bringer den foreløpige totalen opp til 1,6 milliarder kroner.

Ettervern styrkes

Helseminister Bent Høie (H) sier at pengene blant annet går til bolig, arbeidstiltak, aktivitetstilbud og sosiale tilbud i kommunene.

– Ambisjonen er å styrke tilbudet til rusavhengige og ikke minst å styrke ettervernet etter behandling, sier Høie til NTB.

– En tydelig satsing gjør kommunene i stand til å gjøre jobben sin bedre, sier kommunalminister Monica Mæland (H).

Forsvarer frie midler

Så lenge pengene ikke er øremerket, er det opp til kommunene hvor og hvordan pengene brukes. Dermed kan rusavsatte penger like gjerne gå til asfalt eller skolefritidsordningen.

– Vår opplevelse er at det ansettes flere i rusomsorgen, og at kommunene totalt sett faktisk bruker mer enn dette. Samtidig har kommunene ulike behov og det varierer hvor langt de er kommet i dette arbeidet. Derfor er det riktig at disse pengene inngår som en del av den store rammen, sier Mæland.

– Øremerking av midler har ofte en tidsbegrensning ved seg, mens opptrappingsplanen har en langsiktighet. Det er en fordel for kommunene, mener Høie.

Fullfinansiert

I tillegg setter regjeringen av 100 millioner kroner til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Dermed er opptrappingsplanen som ble lansert i 2017 med totalt 300 millioner kroner fullfinansiert – ett år før tiden.

– Disse pengene går til oppgaver som kommunene har, men hvor mange opplever et økt behov fordi spesialisthelsetjenesten har bygget ned tilbudene. Det dreier seg for eksempel om fysioterapi, ergoterapi eller logoped. Med flere eldre er det stadig flere som lever lenger med en kronisk sykdom, sier Høie.

Powered by Labrador CMS