Så mange aktive kristne drikker

Som ung ingeniørstudent i Bergen tok Knut Vindenes seg ofte en øl på byen i helgene. Da han kom til sin første fest i det kristne miljøet i byen, var det som å krasjlande i en annen kultur. Stillheten slo mot ham. Det var verken musikk eller alkohol i lokalet.

– Jeg husker at jeg synes det var helt absurd, og tenkte: Er dette en fest, liksom, sier han og ler.

Vindenes (50) er i dag aktiv i Frikirken i Bergen. I flere perioder i livet har ikke han rørt alkohol i det hele tatt.

– Det betyr ikke at jeg mener det er feil ut i fra Bibelen, sier han.

Blant annet avsto han fra alkohol tidlig i tjueårene da han møtte sin kone og ble en del av det kristne miljøet i Bergen.

– Det skyldes nok forventningene jeg opplevde rundt meg. Det var aldri uttalt i kristne miljøer at man ikke skulle drikke. Sånn var det bare, sier Vindenes.

I en annen periode senere var han avholds i noen år etter å ha lest én artikkel i Bergens Tidende om politiets kamp mot fyll og vold i Bergen sentrum.

En halvering

Dagens kartlegging viser at flere kristne gjør som Vindenes. Vi kan i dag avdekke at to av tre aktive kristne drikker, mens én av tre svarer at de er avholds. Flertallet av dem mellom 18-24 år er avholds, mens voksne over 45 år er sterkest representert blant dem som drikker.

Dagens funn viser at antallet aktive kristne som er avholds er halvert siden 80-tallet. Da gjennomførte forskere en livsstilsundersøkelse på samme gruppe. Den gang svarte 61 prosent at de ikke drakk alkohol.

Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, var med å gjennomføre forskningsprosjektet om alkohol på 80-tallet.

– Dagens og vår undersøkelse er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare, men jeg må samtidig si at resultatene stemmer med mitt generelle inntrykk. Det er blitt mye mer vanlig å definere seg som måteholdsmennesker og ikke avholds i kristne kretser, sier han.

Ifølge Repstad har kristenfolket endret seg gjennom generasjonene.

– Man har beveget seg mer bort fra det jeg kaller «isolasjonstrategien». Tidligere ville man gjerne holde barn og unge vekk fra bestemte miljøer fordi det kunne være farlig og fristende.

Han trekker frem kinobesøk og idrettslag som eksempler på steder man skulle unngå.

– Å delta på idrettsstevner var lov i noen kristne miljøer, men ikke andre. Argumentene mot var i blant annet at det var søndagsidrett og at miljøet kunne være dårlig, forklarer Repstad.

– Nå holder man seg ikke borte, men forsøker å oppøve en kritisk sans når man er der. Det gjelder også for alkohol og hvordan det nytes, sier Repstad.

– Redd for å påvirke negativt

Vindenes går gjennom stuen på Nesttun, utenfor er det i klassisk bergensstil en grå og regntung januardag. Bergenseren drikker ikke i ukedagene, men i ferier eller helger tar han seg et glass.

– Jeg gjør det fordi jeg synes det er hyggelig og godt, rett og slett, sier han.

Trebarnsfaren jobbet tidligere i oljebransjen i mange år og er nå prosjektleder ved Høgskolen på Vestlandet. I jobbsammenheng og privat er det mange settinger hvor det serveres og tilbys alkohol. Vindenes sier han er mest bevisst på menneskene han har rundt seg før han takker ja til et glass.

– Jeg har vært mest redd for å påvirke negativt noen som slet med alkohol, eller har slitt tidligere. I sånne settinger kan det at jeg larvære å drikke ha en uventet og positiv effekt for vedkommende, sier Vindenes.

Han har også reflektert over hvilke signaler han sender som aktiv kristen ved å drikke.

– Jeg tenkte på det veldig mye før, men de siste årene har det betydd mindre og mindre. Ikke fordi jeg er en dårlig kristen, men på grunn av tryggheten jeg har fått mer og mer som voksen, sier Vindenes.

– Utbredt

Forsker Repstad tror Vindenes tankegang er nokså utbredt i Kristen-Norge i dag.

– Man forsøker å gjøre konkrete vurderinger i stedet for at man enten er avholds eller ikke, sier han.

Dagens kartlegging viser at aktive kristnes holdninger til alkohol varierer fra trossamfunn til trossamfunn. Flertallet av pinsevenner mener kristne bør avstå fra alkohol, mens aktive i Den norske kirke ikke ser noe problem med dette. Det er derimot stor enighet om at man ikke skal bli beruset blant dem som drikker.

Repstad sier man sjelden kommer til å høre argumenter om at å drikke er synd fra konservative kristne i dag.

– En vil heller påpeke allmennetiske argumenter som at det er uheldig for oss og helsen vår, samt at det er usolidarisk i forhold til de som sliter, sier forskeren.

Dagens kartlegging viser at eldre kristne drikker mer enn yngre. Det mener Repstad er overraskende.

– Det kan ses i sammenheng med at yngre folk ofte er mer prinsipielle og idealistiske i sin tankegang. Mens eldre har gjort seg noen erfaringer med årene som gjorde at prinsippene kolliderte med virkeligheten, sier han.

– Fantastisk

Arvid Solheim, daglig leder for Blå Kors i Kristiansand kjenner seg igjen i funnet i Dagens kartlegging om at flere unge er mer bevisste og drikker mindre.

– Det er ikke lenger flaut å sitte med noe alkoholfritt på et utested. Dette er jo så fantastisk og noe samfunnet må framsnakke, sier han.

Det økende inntaket av alkohol blant kristne voksne og eldre forklarer Solheim med ensomhet. En annen grunn er at mange ikke har drukket noe særlig før fylte 50 år, og nå vil teste ut vin, champagne, øl og drinker, tror han.

– Pappvinen er et onde for mange, det samme er champagnelunsj, fredagspils, lønningspils, fotballturer med barbesøk og middager med fine viner. Dette er farlig for dem som ikke er bevisste på inntaket, sier Solheim.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2019 viser at 34 prosent drikker alkohol en gang per uke eller oftere, også her er de eldre aldersgruppene sterkest representert. 43 prosent i aldersgruppen 67–79 oppgir at de drikker i perioden, mot 22 prosent av 16–24 åringer.

Avholds hele livet

Tidligere pastor og førstelektor, Bjørn Øyvind Fjeld, medvirket også til undersøkelsen fra 80-tallet. Der skrev han at totalavholdsstandpunktet er det mest holdbare ut fra et kristent livssyn:

«Jeg begrunner ikke mitt avholds standpunkt i Skriften. Det er et faktum at alkoholbruk omtales i Bibelen. Likevel sier jeg ut fra min kristne overbevisning, og med utgangspunkt i kjærlighetsbudet, nei takk til alkohol».

Fjeld er i dag pensjonist. Hans perspektiv på alkohol har ikke endret seg.

– Jeg har vært totalavholds hele livet og levd godt med det. Jeg begrunner det nå som da med nestekjærlighetsbudet. Verken prester eller predikanter er sikret mot å bli alkoholikere. Det er mange som sliter, og jeg ønsker ikke å være årsak til at andre starter opp, sier Fjeld.

30 år siden

Han understreker at det har ikke noe med at måtehold må avvises.

– Jeg respekterer det og opplever å få respekt i retur, sier Fjeld.

Han er ikke overrasket over Dagens funn eller utviklingen de siste 30 årene.

– Det er ikke så uventet. Det var et tydeligere skille mellom kristne og ikke-kristne på 80-tallet enn det er i dag, og det gir utslag i at en større andel av kristne i dag drikker alkohol.

Fjeld sier alkoholspørsmålet var sterkere fremme for 30 år siden enn det er nå.

– Alkoholspørsmålet som samfunnsproblem burde være høyere på dagsorden. Da tenker jeg ikke på kristne menigheter, men samfunnet generelt. Det er langt flere som har problemer enn det debatten avspeiler, sier han.

Ingen ville stille

I arbeidet med denne saken har Dagen vært i kontakt med flere aktive kristne som har gått fra å være avholds til å drikke, i likhet med Vindenes fra Bergen. Ingen ønsket å stille til intervju om tema.

– Hva tror du er årsaken til det Vindenes?

Han sitter på kjøkkenet hjemme på Nesttun og tenker seg om før han svarer.

– Jeg kunne ha tenkt det samme. Det er ikke sikkert alle som leser dette vil synes det er det beste forbildet fra et kristent ståsted. Mitt anliggende er at det må gå an å ta et glass vin og samtidig være en forbilledlig og god kristen, sier han.

Hans inntrykk er at alkohol ikke er et vanskelig og mye debattert tema blant kristne.

– Det viktigste å kjenne sine egne grenser og å unngå en atferd som virker negativt på egne barn eller andre, sier Vindenes.

------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. SUJOs målsetting er å styrke den undersøkende og kritiske journalistikken i Norge.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283.

Eplemost, takk

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge