Så mye får trossamfunnene i 2025: – Viktig prioritering

– Nå har det vært en stor debatt rundt hvordan vi skal finansiere Den norske kirke og de andre trossamfunnene. Tallene i statsbudsjettet viser at vi sikrer en stabil og forutsigbar finansiering, forteller Toppe til Dagen.

I dag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

Statstøtte til Den norske kirke og andre trossamfunn har blitt en het potet den siste tiden.

I høst foreslo Høyre-politiker Nikolai Astrup, som sitter i partiets programkomité, å strupe støtten – og heller innføre en frivillig kirkeskatt.

Regjeringen foreslår derimot å videreføre dagens støttenivå i forslaget til statsbudsjett for 2025:

• 2,66 milliarder kroner til Den norske kirke (mot 2,68 milliarder i 2024)
• 1,22 milliarder kroner til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (mot 1,13 milliarder i 2024).

– Det er en videreføring av dagens nivå, og det er en viktig prioritering, poengterer Toppe.

– Lim i samfunnet

– Hvorfor er dette viktig for regjeringen?

– Vi mener at vi har en stor forpliktelse til den norske folkekirken. Det er også nedfelt i grunnloven at staten skal sikre finansiering av en landsdekkende folkekirke.

– Folkekirken og andre tros- og livssynssamfunn har mye å si for samfunnet i stort og for den enkelte, både som trosfellesskap og som sosiale fellesskap. De er et lim i samfunnet.

– Er dette en Senterparti-seier?

– Vi har vært veldig tydelige i Hurdalsplattformen, så dette står hele regjeringen bak. Vi mener det er viktig å sikre en stabil finansiering. Det har ikke vært en diskusjon. Dette ønsker vi.

Ikke misfornøyd med noe

Toppe er samtidig tydelig på at det ikke kommer noen overraskelser på tros- og livssynsfeltet.

– Er det noen poster på tros- og livssynsfeltet som du ikke er fornøyd med?

– Nei, egentlig ikke. Det er ikke de store endringene.

De siste årene har regjeringen fått kritikk fra kristne aktører for andre deler av politikken sin.

Særlig kuttene i tilskuddene til bibelskoler og privatskoler, deriblant kristne friskoler, har møtt sterk motstand.

Svarer på kutt-kritikk

Toppe forteller at hun har merket at regjeringen er upopulær i deler av Kristen-Norge.

– Jeg har fått en del tilbakemeldinger på det. Det er ikke mitt område, så det er vanskelig å si noe om det. Men sånn generelt så ønsker jeg ikke at noen skal få redusert støtte. Det har vært en stor gjennomgang, som også har gjort at det har blitt bedre enn det noen av forslagene var.

– Tror du at slike kuttforslag kan overskygge det dere gjør som er populært, for eksempel at støttenivået videreføres?

– Jeg tror folk forstår at folkekirken er ekstremt viktig, og man kan ikke sette saksområdet opp mot hverandre. Hvis vi skal sette områder opp mot hverandre på den måten, så blir det spesielt. Finansiering er ekstremt viktig, og vi ser hva opposisjonspartiene foreslår, avslutter Toppe.