Så mye koster kirkevalget: – Altfor dyrt når så få deltar

De siste to ukene har det vært mulig å forhåndsstemme i kirkevalget.

Frem til valgdagen 11. september har alle kirkens medlemmer over 15 år mulighet til å påvirke hvem som skal sitte i menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøtet de neste fire årene.

Det koster kirken flere titalls millioner kroner.

– Kirken må se på andre løsninger

Dagen har fått innsyn i tallene Kirkerådet selv budsjetterer med.

De viser at valget har en prislapp på totalt 70,8 millioner kroner.

Det får flere til å reagere.

– Dette er altfor mye penger å bruke på et valg som så få mennesker deltar i. Kirken må se på andre måter å drive kirkedemokrati på, inklusivt kirkevalget, mener Arve Juritzen.

Han er tidligere forlegger og medlem i Oslo bispedømmeråd.

Juritzen viser til at valgdeltakelsen har vært fallende de siste årene.

I 2019 var valgdeltakelsen på 12,6 prosent. Til sammenligning stemte 65 prosent ved kommune- og fylkestingsvalget samme år.

– Billigere og mer lokalt

På Kirkemøtet tidligere i august tok den engasjerte kirkegjengeren til orde for at det er for mye demokrati i kirken.

Han mener særlig at kirkepartiene har blitt en for stor utgiftspost.

– Åpen folkekirke har tre ansatte som driver valgkamp og som skal bæres av kirkens økonomi. Vi trenger så absolutt ikke kirkepartier med heltidsansatte.

Åpen folkekirke har en heltidsansatt, i tillegg til to midlertidig ansatte i valgkampen.

Juritzen har ikke noe umiddelbart svar på hvordan valgordningen kan gjøres mindre kostbart.

– Men jeg tror valget kan organiseres mer lokalt og på en billigere måte. Det må komme en prosess, og jeg håper vi kan åpne for det nå, forteller han.

15.000 på lønningslisten

Omtrent halvparten av kirkevalgsbudsjettet er «lokale tilskudd» til gjennomføring av valget.

Det innebærer blant annet lønn og opplæring til 15.000 valgfunksjonærer som skal betjene 2.700 valglokaler.

En annen betydelig post er 6,6 millioner kroner i valgkampstøtte til listekandidatene og kirkepartiene.

I tillegg har Kirkerådet brukt drøyt åtte millioner kroner på en ny plattform som muliggjør digital stemmegivning – i håp om å få opp den lave valgdeltakelsen.

Like mye er satt av til markedsføring og kommunikasjon.

Kirkerådsleder: – Ikke bærekraftig

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum mener det er naturlig at et kirkevalg med tre millioner potensielle velgere, koster penger.

Hun er likevel enig i at 70 millioner kroner er for dyrt.

– Det er ikke bærekraftig at vi bruker så store ressurser, både økonomi og personal, på kirkevalget. Vi jobber stadig med å finne nye måter å gjøre dette på, sier Raaum.

– Derfor er det veldig interessant at vi fra og med i år har mulighet til digital stemmegivning. Hvis det fungerer, er det noe vi kan se på for å gjøre kirkevalget enklere og billigere.

– Altså et heldigitalt kirkevalg?

– Det skal alltid være mulig å stemme på gamlemåten, men hvis den digitale stemmegivningen fungerer, så har jeg tenkt at det er noe vi kan utvide til neste valg.

En utvidet digital stemmegivning vil også gjøre kirkevalget mindre knyttet opp mot kommune- og fylkestingsvalget, bekrefter Raaum.

– Vi har et frivillighetsproblem

–Juritzen mener den lave valgdeltakelsen i seg selv er et argument for å se etter en billigere valgordning. Er du enig i det?

– Valgordninger og det kirkelige demokratiet endrer seg hele tiden. Vi ønsker at dette skal fungere så godt som mulig og leter etter måter å gjøre det mer åpent, demokratisk og enkelt på.

– En betydelig del av disse 70 millionene går til å lønne 15.000 valgfunksjonærer. Har kirken et frivillighetsproblem?

– Vi har både et frivillighetsproblem og en enorm frivillighetsressurs. Vi har veldig mange frivillige og da er det en vurdering på hvilke måte dette skal skje. Skal vi hente diakonale ansatte over til kirkevalget eller hente inn folk. Det er en vurdering vi må ta, mener Raaum.