Så mye kostet hver stemme i kirkevalget: – Absurd mye penger

– Jeg synes kirken brukte absurd mye penger på dette valget, sier Sverre Lied.

Han er leder for kirkepartiet Frimodig Kirke, som stilte liste for første gang ved årets valg.

En opptelling av årets kirkevalg viste at ni prosent av Den norske kirkes medlemmer stemte i kirkevalget.

Det betyr at over tre millioner medlemmer hadde stemmerett ved valget, men at bare 272.603 personer benyttet seg av den.

Dette kostet én stemme

I august meldte Dagen nemlig at årets kirkevalg koster kirken 70,8 millioner kroner.

Dette går blant annet til å lønne valgfunksjonærer, utgifter knyttet til kommunikasjon og støtte til listekandidater.

Det betyr at hver stemme hadde en prislapp på 260 kroner ved årets kirkevalg.

Grafen under viser hva valgbudsjettet gikk til:

Lied mener den reelle summen er enda høyere hvis man tar med arbeid utført av fast ansatte og utstyr som kjøpes inn av fellesrådene.

– Jeg tror det vil bli en diskusjon i evalueringen av det etterpå om dette er bærekraftig, noe det åpenbart ikke er etter mitt skjønn, mener Lied.

– Dette er et skinndemokrati

Han får støtte fra Arve Juritzen, som selv er kandidat til Oslo bispedømmeråd.

– Jeg tenker at det først og fremst er trist og så flaut. Vi kan ikke bruke 70 millioner på et valg som har ni prosent oppslutning. Det sier seg selv at en kirke som trenger penger til å ruste opp gudstjenester og bygninger, kan ikke holde på sånn, sier Juritzen.

– Men aller viktigst er det at dagens valgordning ikke fungerer og svekkes. Dette bør være spikeren i kista for denne valgordningen. Nå bygde vi den også ut med kirkepolitiske partier, som skulle gi en større oppslutning, men så viser valgresultatet at de ikke fungerer.

Han mener den lave valgdeltakelsen i årets valg er «sjokkerende trist» – og at dette svekker legitimiteten i valget.

– Hvis jeg blir valgt inn nå, så representerer jeg jo knapt noen. Det er så få folk bak stemmene, at jeg har ikke noe mandat til å mene noe på vegne av noen. Dette er et skinndemokrati, sier han.

Tidigere kirkelivsjournalist Jan Arild Holbek sa i et intervju til Dagen at en deltakelse på 8 til 12 prosent egentlig er høyt, med tanke på hvor mange som er aktive i Den norske kirke.

Andre er uenige og mener at kirken må tenke nytt.

Brukte åtte millioner på digitalvalg

I august uttalte kirkerådsleder Kristin Gunnleiksrud Raaum at hun er åpen for et mer digitalt valg på sikt.

I forkant av årets valg brukte Kirkerådet åtte millioner kroner på en digital løsning som skulle føre til økt valgdeltakelse.

Resultatet viser at en tredjedel av stemmene var digitale.

Juritzen mener digitaliseringen har vært en dårlig investering.

– Det er en stor skuffelse at det digitale valget ikke førte til økt oppslutning. Vi vet jo ikke hva valgdeltakelsen ville vært uten det digitale valget, men at det ble en nedgang samtidig som vi har digitalt valg, sier at dette ikke fungerte.

Juritzen påpeker at den digitale valgdeltakelsen på det meste utgjør en tredjedel av stemmene i bispedømmene.

Foreslår ny valgordning

Lied mener kirken bør være mer bekymret for fallende gudstjenestedeltakelse enn fallende valgdeltakelse.

Frimodig Kirke foreslår derfor en annen valgordning:

– Hovedregelen bør være at valget skjer i forlengelsen av en gudstjeneste eller i kirkens lokaler. Så kan man tilrettelegge noe utover det på aldershjem og lignende, forklarer Lied.

I denne ordningen vil menighetsrådene utpeke representanter til bispedømmerådene og kirkemøtet.

– Det vil være en enklere, langt billigere og teologisk mer sakssvarende ordning for en kristen kirke, mener han.

Raaum: – God digital oppslutning

Også kirkerådslederen mener 260 kroner per stemme er i meste laget.

– Det er for dyrt, og jeg mener det bekrefter det jeg sa til Dagen tidligere: Dette er ikke er bærekraftig i lengden, skriver Kristin Gunnleiksrud Raaum i en e-post.

Hun mener likevel at kirkevalget er viktig for å sette kirkens arbeid på dagsorden.

– Har digitaliseringen vært vellykket, sett i lys av valgdeltakelsen?

– Hver tredje velger stemte digitalt i årets kirkevalg. Vi skulle selvsagt ønske at enda flere stemte, men jeg mener en tredjedel er god oppslutning første gang vi gjør dette.

Ønsker evaluering

Raaum er tydelig på at kirkevalgsordningen må evalueres etter valget.

Hun står likevel fast ved at digitaliseringen vil være viktig for videreutviklingen av valget.

– Mange ansatte og frivillige har brukt mange timer til å motta relativt få fysiske stemmesedler. Både på valgdagen og i forhåndsstemmeperioden. Slik var reglene for årets valg. Det er dette som krever mye ressurser, sier kirkerådslederen og legger til:

– Jeg har fortsatt tro på at kirkevalget kan bli enklere og billigere med mer digital stemming.