Salmen som alle kan synge

Forfatter og salmedikter Eyvind Skeie skrev den til Portveien 2 i 1988, og prøvde den gang å innlemme bibelens julebudskap i det allmenne.

– Det er skremmende å se hvor aktuell den er. Skremmende i betydning at jeg skulle ønske den ikke var så aktuell, sier han.

Her kan du høre sangen:

Lang tradisjon

Unni Helland ved Fjell barneskole i Drammen er lærer i en femte klasse med 24 elever fra 14 ulike etniske bakgrunner. 21 av de 24 har muslimsk bakgrunn, to har kristen bakgrunn, en har buddhistisk bakgrunn.

På juleavslutningen i 5B i kveld skal barna og de som har foreldre med flyktningbakgrunn, komme inn med foreldrenes hjemlands flagg mens de synger:

«Må fanger få sin frihet, og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter, og dem som trøster dem».

Der blir det flagg fra Afghanistan, Iran, Irak, Kurdistan, Kosovo, Vietnam og Somalia.

En sangskatt

Helland har vært lærer i 44 år og har lang tradisjon med å synge Skeie sin sang. Hun omtaler den som en sangskatt.

– Hvem som synger og hvem som ikke synger, varierer fra år til år. Veldig ofte sier den muslimske mammaen og pappaen at «den sangen kan du synge».

– Gjelder det også fjerde vers, som har et tydelig kristent budskap?

– Ja, med den begrunnelse at «det er det de kristne som mener».

Betatt

Helland har opplevd at kristne foreldre har blitt veldig betatt av måten de inkluderer hverandre på i klassen.

– I tillegg har vi spennende tekststudier der vi snakker om hva som er felles for de ulike religionene, og hva som ikke er det. Muslimene er klar på at Isa (Jesus) er en hellig profet.

Helland er selv humanetiker, men synes det er viktig å bevare tradisjonen med tilbud om julegudstjeneste, ikke minst i områder der barn med kristen bakgrunn er en minoritet.

– Hvorfor det?

– Jo, for hvis denne tradisjonen brytes, er jeg redd for at det lettere kan oppstå fremmedforakt i deler av befolkningen, og at muslimene skal få skylden for det også.

Velger forskjellig

Ved Fjell skole i Drammen har de i flere tiår praktisert påmelding til julegudstjenesten i kirken, uten at det har blitt gjort noe nummer av det. Den samme praksisen har de i forbindelse med gudstjenesten til påske. Helland synes det er fint at barna får se at noen av de med muslimsk bakgrunn går til julegudstjeneste, mens andre lar være.

– Det får fram at foreldre innen samme trossamfunn velger forskjellig.

Fjell er Buskeruds største barneskole med 600 elever. 90 prosent av dem har minoritetsbakgrunn. Helland forteller at skolen har et nært forhold til Fjell kirke som ligger like ved siden av en moské.

I flere år har de hatt en tradisjon med at imamen i moskéen deltar på julegudstjenesten, og at presten er med på id­feiringen i moskéen.

Portveien

Eli Rygg er blant annet kjent fra Portveien 2, og har sunget «Tenn lys» sammen med mange, mange barnekor.

– Jeg tror Eyvind må ha vært synsk da han skrev den sangen, sier hun, og legger til at den har et politisk budskap hun liker godt.

– Jeg husker at jeg var stolt over å få være med og synge sangen, og er fortsatt veldig glad i den.

Rygg forteller at hun opplever mye fremmedfrykt i Norge, og at hun må jobbe med seg selv for å ikke bli redd folks bastante meninger.

– Jeg kjenner at jeg må jobbe med min medfølelse, så den kan romme flere, sier hun.

Salmer 97

Han tenker på alle de barna som er vokst opp med sangen, og som nå er voksne, om hvor stor betydning en slik sang kan ha i forhold til verdidannelse hos alle disse.

– Når man skriver for barne-tv, må man ha allmenne etiske holdninger i materialet. Samtidig mente jeg sterkt den gangen at den kristne tradisjonsfortellingen måtte finnes i en sang til advent. Dette er gjort veldig forsiktig i teksten, men den er tydelig til stede.

Skeie refererer litt humoristisk til en lærer som sa til ham at hun egentlig var glad for at barna hadde fri fra skolen når de kom til fjerde verset, og at de derfor slapp å synge det.

– Men faktum er at også barn av muslimske foreldre synger dette fjerde verset, uten å kjenne noe ubehag.

Gjenkjenne jul

Skeie synes det er viktig at barn som lever i den kristne sammenhengen gjenkjenner sin egen jul i sangen, samtidig som den ikke stenger andre ute.

– Det var slik jeg tenkte. Det er en viktig oppgave når man ytrer seg i det offentlige rom.

Skeie tror videre at sangen gir et godt utgangspunkt for å snakke om temaene den tar opp.

– Når man forankrer etikken i noe som er utenfor seg selv, blir det i større grad et tema enn hvis en lærer kommer med mer eller mindre personlige oppfatninger, tror han.

Når Skeie snakker med barn, og de ikke vet hvem han er, spør han dem ofte om de kan «Tenn lys». Det bekrefter de ofte med et smil. Og når han så forteller at det er han som har skrevet den, smiler de enda mer.

– De tror på en måte at den alltid har vært der.

Selv synes han det er flott at en sang som ikke idylliserer jul og advent har tatt seg over generasjonskløften og synges av tre generasjoner.

– Jeg er stolt av denne teksten fordi den taler sant om livet uten å idyllisere julen, sier han.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.