Salt fyller 20 år – samlet hundrevis til feiring i helgen

Denne helgen er det konferanse og 20-årsjubileum i Forum i Bergen. Salt har i disse årene blitt en av Norges største pinsemenigheter og har i dag 1.278 medlemmer.

– At vi kan feire et 20-årsjubileum der det aller meste peker riktig vei, er veldig gledelig. Det gir oss et grunnlag for å se fremover med tanke på en ny pionertid. Vi skal fortsette å trene ledere og plante nye menigheter, og vi ønsker fortsatt å nå nye med evangeliet.

– Så er det også slik at enhver nyplantet menighet vil bli en generasjonsmenighet over tid, sier pastor Øystein Gjerme.

– Genuint kall

Gina og Øystein Gjerme var begge 29 år gamle da de plantet det som i dag er Salt Bergen.

– Jeg studerte teologi i USA. Der lærte jeg at nye menigheter når nye mennesker mest effektivt.

Han understreker at de også hadde et genuint kall. Begge er vokst opp i Bergen og kjenner folk i mange ulike kristne miljø.

– Men over tid vil en menighet bestå av kjernefamilier. Det er ikke noe feil med det, men jeg husker at det var noen etternavn som gikk igjen i noen av de store menighetene.

– Vår nød handlet om å nå de som levde på avstand fra Gud og det kristne fellesskapet. Hvem åpner kirken for dem? For oss ble det avgjørende.

Samler hundrevis

Hver helg er mellom 600 og 800 mennesker innom Forumbygget, der Salt holder til nå.

Etter 18 år i leide lokaler kunne de flytte inn i eget bygg i 2019. Det var en milepæl for Salt-familien.

Så kom Covid i 2020 og en renteoppgang som har tæret hardt på økonomien.

Gjerme legger ikke skjul på at det har vært utfordrende år.

– I denne tiden har vi virkelig måttet bestemme oss for at menigheten ikke defineres av dette bygget.

Rent praktisk, så har menigheten en selvstendig økonomi uavhengig av bygget. De betaler husleie og er opptatt av givertjeneste til menighetens drift.

Da menigheten samlet flere hundre til feiring denne helgen under den årlige Saltkonferansen, var det i nettopp dette bygget de møttes.

Lovsang, taler og feiring sto på programmet.

Også en ny pastor ble satt inn, studentpastor Eivind Galdal.

Han har tidligere vært ungdomsleder i menigheten.

Mange frivillige

Menighetens ledelse har tatt et valg om å ikke bli seg selv nok, men har lagt stor vekt på å bruke stabens kapasitet inn mot fellestiltak både i og utenfor Pinsebevegelsen, forteller Gjerme.

Fram til 2016 var han den eneste fulltidsansatte i menigheten.

– Vi har hatt en høy grad av frivillige, opptil 75 prosent av menighetsmassen. Men de siste åtte-ni årene har vi sett at etter hvert som menigheten har vokst, så har frivilligheten gått ned. Det har medført at staben har fått flere oppgaver. Vi er nok ganske underbemannet i forhold til menighetens størrelse, slår Gjerme fast.

Å være en offentlig kirke i Norge har også endret seg med årene, opplever han.

– Vi er en evangelisk orientert menighet som ønsker å være i berøring med storsamfunnet. Folk flagger lettere nå enn tidligere om de er uenige i for eksempel troslære, og med det øker motstanden. En menighet som står for en klassisk kristen tro og læregrunnlag vil merke hardere fronter og et ytre trykk.

– Når man blir stor, vil folk mene noe om deg, legger han til.

– Hvor viktig har det vært å ha trofaste og dedikerte medarbeidere?

– Å ha stabile ledere over tid gir ro og stabilitet til menighet, så det har vært veldig viktig.

Barna har fått frihet

Gjerme mener at Frikirkefolk i Norge står i en tradisjon der man gjenspeiler de demokratiske prinsippene som er rådende i samfunnet ellers.

– Vi er opptatt av god maktfordeling og bredde i lederskapet. Det har blant annet sin årsak i at karismatiske menigheter er overrepresentert når det gjelder konflikter og utfordringer.

– Du og Gina er begge pastorer i Salt. Hvor viktig har det vært for dere å bygge menighet sammen, og hvordan har det påvirket ekteskap og familieliv?

– Menighetsarbeid har vært en naturlig del av de verdivalgene og dermed også tidsinvesteringen vi har gjort som ektepar og sammen med familien. Så har det vært noen tilpasninger knyttet til barnas utvikling og alder.

– For Gina og meg har det vært viktig at barna skal ha frihet til å velge hvilken type og mengde engasjement de vil legge inn. Det har vært mange gode prater med barna om dette opp gjennom årene.

Flyttet til Voss

I ledelsen er det i dag seks pastorpar og fire andre ansatte. Gina jobber i næringslivet og har aldri vært ansatt. Det har vært et bevisst valg.

– Det var fordi vi ikke ønsket at menigheten skulle bli topptung i den forstand at vi som par hadde en for stor rolle. Men Gina har alltid vært med som frivillig; som forkynner, møteleder og i ledelsen.

– En menighet har blitt til sju. Hva må være på plass før dere går i gang med en ny planting?

– Vi tror at Gud fortsatt kaller og legger byrden av steder, kulturer og grupper på hjertene til folk. Det vi gjør, er at vi jobber med lederne og familiene deres før vi begynner å samle et team rundt dem. Så har vi gjerne informasjonssamlinger på stedet. Der er jeg ofte involvert.

Gjerme forteller videre at de samler en gruppe på rundt 50 voksne før de går i gang. Noen ganger flytter folk også.

Et eksempel på det var da forsamlingen etablerte seg på Voss. Åtte-ni voksne flyttet dit og bor der fortsatt.

Folk kommer til tro

Salt-pastoren understreker at det å plante en ny menighet handler om «lang lydighet».

– Dere har vært og er en menighet i vekst. Er det nye som kommer til tro, eller kommer de fleste fra andre menigheter?

– Man anslår at cirka halvparten av de som går i en nystartet menighet er overførsel av kristne til den menigheten. En fjerdedel er passive kristne som aktiveres og en fjerdedel er nye i troen.

Salt har som «livsvisjon» å lede enkeltmennesker til et nytt og bedre liv gjennom etterfølgelse av Jesus. I vår deltok 80 på Alphakurs, og så langt har rundt 75 respondert på frelsesinnbydelse.

– Vi opplever en jevn strøm av mennesker som kommer til tro, eller som beveger seg fra en passiv tro til en aktiv tro.

I Salt er det også en kultur for å ta med seg venner og kirkefremmede på gudstjenester og møter. Sannsynligheten er stor for at de vil få en invitasjon til å bli kristen.

Ble leder av Pinsebevegelsen

I 2020 ble Gjerme leder for Pinsebevegelsen, og deler tiden sin mellom dette vervet og tjenesten som hovedpastor i Salt.

– Hvor tett greier du å være på menigheten?

– Jeg er så tett som jeg klarer å være. Jeg er nok den som forkynner mest på søndagene.

Beslutningen om å si ja til ledervervet ble tatt sammen med medpastor Sigurd Bekkevoll.

– Fordelen med å være leder for Pinsebevegelsen er at jeg får være med å utvikle menigheter og tilføre en ny generasjon av ledere i pinsebevegelsen i Norge. Det jeg gjør i Salt smitter over på storfellesskapet i Pinsebevegelsen, sier Gjerme.