Samarbeider mot hatkriminalitet
En varslingsside for diskriminering av homofile har inspirert Det Mosaiske Trossamfund til å rapportere antisemittisme.
Mange unge jøder opplever antisemittisme på kroppen, men mangler et sted å rapportere det, ifølge undersøkelsen «Jødisk liv i Norge», som ble lagt frem i fjor.
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ( LLH) har i lengre tid hatt en mulighet for å rapportere hatkriminalitet mot organisasjonens grupper på nettsiden ikkefinndegidet.no. I fjor tok Det Mosaiske Trossamfund (DMT) kontakt med LLH, og ble inspirert til å opprette en tilsvarende rapporteringsmulighet på sin nettside. Denne har fungert i et halvt år, og så langt har ti tilfeller av antisemittisme blitt meldt på nettsiden.
- Bare det å registrere hatkriminalitet i form av jødehat var helt nytt for oss. Der var det mye å lære av LLH, sier Daniel Kohn, sønn av forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn.
Viktig registering
Kohn forteller at det er viktig å registrere kriminaliteten for det den er. Vold som skjer på grunnlag av etnisitet eller legning har nettopp denne tilleggsdimensjonen.
- Det er viktig å markere at dette ikke bare er kriminalitet. Det skjer på bakgrunn av noe. Utfordringen hos oss har nettopp vært å få jøder til å se at de blir trakassert. Det er ikke en del av livet at man blir utsatt for trakassering fire ganger. Det har en årsak, sier han.
Vil ha egen kategori
Ervin Kohn etterlyser derfor en egen kategori for antisemittiske henvendelser i politiregisteret. Han mener systemet per dags dato er alt for uoversiktlig, ettersom antisemittisme ofte registreres under «religion» eller «hatkriminalitet».
- Antisemittisme er en sykdom som ikke-jøder lider av. Den må tas på alvor, men da må myndighetene få ut fingeren. Så lenge ikke antisemittisme er en egen kategori, så får man ikke en oversikt over hva som er anti-semittisme og hva som er annen hatkriminalitet, sier han.
Kohn legger til at Oslo-politiet registrerer henvendelser under den antisemittiske kategorien manuelt, men etterlyser nå et automatisk system i politiet.
- Det vil gjøre at politiet over hele landet kan identifisere antisemittismen i Norge, sier han.
Fellestrekk
Lørdag fortalte Dagen om de homofiles skjebne under andre verdenskrig. Både de og jødene ble, sammen med andre grupper, sendt i nazistenes gasskamre. Daniel Kohn ble med Dagen og møtte leder av LLH, Bård Nylund. Det ble en samtale som viste mange fellestrekk.
- Galgenhumor og ironien har nok blitt en overlevelsesmekanisme for jødene opp gjennom historien, sier Daniel Kohn.
Nylund nikker.
- Det er ingen som forteller så drøye homovitser som oss.
Samtidig er det ikke et fokus på et liv i vanskeligheter som preger miljøene.
- Vi snakker jo ikke om trakassering og forfølgelse når vi møtes. Vi snakker om helt vanlige ting som opptar oss, sier Kohn.
- Det å være jøde er på mange måter å være en usynlig minoritet. Vi blir ikke pekt på på gata.
Nylund sier det samme gjelder for de homofile.
- Vårt «minus» er at vi er så godt integrerte, ler Kohn.
Beste som finnes
Likevel, de to er skjønt enige om at Norge er et godt land å bo i.
- Norge er det beste stedet å være, men det er forbedringspotensial her også, sier Kohn.
- Det er ordrett det jeg også sier. Norge er det beste stedet for oss. Men det er viktig at minoritetene skjønner at volden mot dem ikke er tilfeldig. Den rammer systematisk. Men vi får reaksjoner internt på at vi tar opp disse problemene. Mange, også homofile, mener nok vi burde sittet stille i båten, sier Nylund.
DAGEN