Samiske Ann-Kirsti har aldri hørt presten forkynne på morsmålet før nå

Det er en høytidsstemt forsamling som samles i Karasjok kirke i Finnmark søndag kveld. Deres nyansatte sogneprest Stein-Erik Anti skal ordineres. Når klokken nærmer seg seks, strømmer kirkegjengerne inn i kirken.

Dette er ingen vanlig prestevigsel. 41-årige Stein-Erik Anti har nemlig samisk som morsmål, og det er det ingen andre prester i nordsamiske områder i Den norske kirke som har.

For anledningen er liturgien for prestevigsler oversatt til nordsamisk for første gang. Søndagens liturgi begynner dermed med oppfordringen «Rohkadallot!». «La oss be!».

Videre er de fleste elementene i gudstjenesten på samisk. Dette gjelder også prekenen til Stein-Erik Anti, som oversettes til norsk ved hjelp av en tolk som står ved siden av ham på talerstolen.

– Fantastisk å høre

– Jeg har aldri hørt presten forkynne på morsmålet vårt før, på sámegiella, gollegiella, gullspråket samisk, som man sier, sier Ann-Kirsti Høgden.

Hun deltok på gudstjenesten og syntes det var helt fantastisk å høre en preken på sitt eget språk.

Høgden har store forventninger til å ha Anti som prest i menigheten.

– Han var så Jesus-sentrert og gjorde det så ekte. Du vet, det går jo rett i hjertet når språket er så tydelig.

– Fra vårt eget ståsted

Etter gudstjenesten står Ann-Kirsti Høgden ute og trekker frisk luft sammen med venninnene Liv Inger Tretteskog og Anita Bjørnback.

– Jeg syns det var på tide, virkelig på tide, med en sånn gudstjeneste på samisk, sier Tretteskog.

Bjørnback er enig.

– Og så var Stein-Erik så flink til å preke. Ikke bare fordi han kan språket så godt, men han tok eksempler fra det samiske livet og brukte samiske ordtak. Det er fra vårt eget ståsted, sier hun.

Kunne ikke et ord norsk

Også Anne og Egil Olli tilhører menigheten i Karasjok. Egil Olli er tidligere sametingspresident og har i den sammenheng jobbet mye med å bevare det samiske språket.

– Det er viktig at det samiske språket brukes også i kirkesammenheng, så dette er en stor dag for oss, sier han.

Verken Egil eller Anne kunne et ord norsk da de begynte på skolen, og de forteller at det betyr mye å ha en prest som snakker morsmålet deres flytende.

– Det er noe helt spesielt å høre en preken på samisk. Det er vårt språk, sier Anne.

Egil roser også de tidligere prestene i Karasjok som har lært seg samisk i voksen alder.

– Kirken har jobbet aktivt for at prestene skal lære samisk før de vigsles i menigheten, og prestene har vært veldig flinke til å bruke det, sier han.

Forsoning og håp

Søndagens vigsel har symbolsk betydning i et oppgjør med fornorskingspolitikken. Det kommer fram i biskop Olav Øygards ordinasjonstale.

Han poengterer at forsoning ikke bare er noe som skjer mellom Gud og mennesker, men også mennesker imellom.

– Du, Stein-Erik, er satt til å bringe forsoning her i Karasjok. Du skal være med å bringe håp, sier han.

Lav rekruttering

Leder av Samisk kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira, var også til stede på gudstjenesten. I Samisk kirkeråd jobber hun blant annet med å fremme og verne samisk kirkeliv i Den norske kirke.

– Jeg har et stort håp om at Stein-Erik kan bane vei for flere samiske unge til å ta presteutdannelse, for det trenger vi. Vi er ikke vant til samiske prester, og jeg håper og tror at Stein-Erik blir et godt forbilde.

Samisk kirkeråd har lenge vært bekymret over den lave rekrutteringen av samisktalende til prestestillinger, samt diakon- og kateketstillinger, ifølge Eira.

– Jeg håper de unge nå ser at det ikke er farlig å jobbe i kirken, men at det er en rikdom, sier hun.

Kirkekaffe

Etter at gudstjenesten strømmer menigheten ut i en sidesal som er duket for kirkekaffe. Mens det serveres brødskiver, kaffe og kaker går praten livlig på samisk.

I løpet av kvelden er det mange som tar ordet for å ønske den nye presten velkommen og dele noe om hva vigselen betyr for dem.

En av disse er ordfører Svein Atle Somby, som reiser seg og ønsker Anti og familien velkommen til bygda. Han forteller at han er stolt over å endelig ha en samisktalende prest i Karasjok.

– Enda stoltere blir vi når vi vet at du har slekt her i Karasjok, inklusive meg, sier han til latter fra menigheten, og avslutter med:

– Vi håper du vil trives her, lenge.