Sammenligner konvertittsaker med trygdeskandalen

– Jeg venter på en offentlig skandale. Utlendingsnemnda har en forskrekkelig behandling, sier pastor Frank Håvik i Nytt Liv menighet på Fitjar i Sunnhordland.

Han har i flere år bistått konvertitter som søker asyl i Norge, og kjenner godt den afghanske familien som fikk nok et avslag fra Utlendingsnemnda denne uken.

Det ble mye oppstyr da politiet hentet dem ut av menighetshuset på Fitjar i februar 2018. Om en til to uker kommer Spesialenheten for politisaker med sin konklusjon om hvor vidt politiet brukte unødig mye makt, ifølge Håvik, som anmeldte dem.

Parallell til Nav

Familien har siden bodd i Hønefoss kirke, men fikk denne uken avslag fra Utlendningsnemnda (UNE) på asylsøknaden. Nå skal familiens sak opp for lagmannsretten på ny.

Familiens advokat Terje Einarsen ved Humlen Advokater trekker paralleller fra familiens sak til trygdeskandalen i Nav som har sjokkert Norge den siste uken.

– Vi ser her en forvaltning som gjør mye for å forsvare egne vedtak, på en måte som likner det vi har sett Nav holde på med i trygdesakene. Det var på grunn av mistanke om at det ville bli slik, at vi også gikk imot stansing av saken for lagmannsretten i juni, sier Einarsen.

– Kristenforfølgelse

Håvik mener det er håp om at retten vil omgjøre avslaget i enkeltsaken med den afghanske familien.

Han er generelt svært kritisk til Utlendingsnemndas håndtering av konvertittsaker, etter selv å ha møtt ledere i UNE og at han har hjulpet i et titalls saker med konvertitter.

– Jeg opplever det som kristenforfølgelse, det som skjer her, der de som har konvertert blir behandlet spesielt dårlig. Vi må til retten for å få rettferdighet, sier Håvik.

Bundet av taushetsplikt

Familien ønsker ikke å utlevere UNEs vedtak til Dagen, fordi de «inneholder mange personlige opplysninger som best vil komme frem under den nye saken i retten», opplyser Einarsen.

På grunn av taushetsplikten har UNE dermed ikke anledning til kommentere advokatens utspill om denne enkeltsaken.

– Advokaten har ikke villet gi Dagen innsyn i vedtaket, og han vet godt at UNE er bundet av taushetsplikt. Vi får da vente med å gi noen kommentarer til innholdet i vedtaket vårt, inntil vi eventuelt får anledning til å forklare fritt om hvorfor det gikk som det gikk, sier UNEs kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster.

Ikke alle får opphold

Om den generelle kritikken fra Håvik av UNEs behandling av konvertittsaker, sier Lyster at pastorens beskrivelse får stå for hans regning.

– Vi er selvsagt ikke enig i den. Hvis konvertitter risikerer forfølgelse i hjemlandet, har de krav på beskyttelse i Norge, akkurat som for eksempel politisk opposisjonelle eller seksuelle minoriteter, sier Lyster.

Han påpeker at UNE behandler sakene en for en.

– Det ender da med at noen får beskyttelse og andre ikke, ut fra omstendighetene i hver enkelt sak, sier kommunikasjonsdirektøren.

KrF presser på

KrF er også kritisk til UNEs behandling av konvertittsaker og har i lengre tid presset på for å få til en løsning.

– Det er en sak vi jobber ganske intenst med opp mot justisdepartementet. Vi er veldig utålmodige og er stadig i dialog for å purre på dem, sier KrFs asylpolitiske talsperson, Torhild Bransdal.

– Tidligere har det vært snakk om å få inn ressurspersoner på religion som UNE kunne benytte seg av?

– Det er diskutert mange løsninger, men det er ikke konkludert ordentlig ennå. Vi håper det skal skje snart. Det er viktig å få på plass gode og forutsigbare rammer for behandling av konvertittsaker, sier hun.

Har tillit til UNE

Statssekretær Kristoffer Sivertsen (Frp) sier at de følger opp Granavolden-plattformens punkt om å avholde «nemndsmøte med personlig oppmøte og at det gis mulighet til å føre vitner (...) i asylsaker der vurderingstemaet er troverdigheten ved en konvertering».

Videre skal regjeringen også «Vurdere praksis i klagesaker som knytter seg til forfølgelse på grunn av religion».

– Det er på nåværende stadium for tidlig å si noe mer konkret om hvordan dette punktet vil bli gjennomført, sier Sivertsen.

– Hva tenker dere om kompetansen UNE har på religionsfeltet generelt og konvertittsaker spesielt?

– Vi har tillit til at UNE vurderer også disse asylsakene på en forsvarlig måte, sier statssekretæren.

Han viser til at departementet i 2016 instruerte UNE til å la klagere ta med andre enn advokaten som kan uttale seg om klagerens konvertering til nemndmøter med personlig oppmøte.

– Denne adgangen har ofte blitt benyttet. «Andre» kan for eksempel være prester eller medlemmer av menigheten som kjenner asylsøkeren godt, sier Sivertsen.

En helhetsvurdering

Videre sier han at utlendingsmyndighetene har god dialog med kristne trossamfunn og organisasjoner, og peker på kontaktmøter og dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn.

I tillegg blir fagpersoner invitert til å holde kurs og foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere.

Sivertsen understreker at konvertitter får asyl hvis de står i fare for å bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur.

– Troverdighet er et sentralt spørsmål i alle asylsaker, og det må vurderes om en konvertering kan anses troverdig ut fra alle opplysninger som foreligger i saken. I motsetning til prester og geistlige miljøer har Utlendingsdirektoratet og UNE tilgang til alle opplysninger i saken og derfor bedre forutsetninger for å vurdere troverdighet etter en helhetsvurdering av alle forhold i saken, sier statssekretæren.

KrF ber justisministeren avstå fra politimaktKirkeasyl

Flere iranske konvertitter får asyl i Norge