Sammenstøt om transvern og trosfrihet under høring i Stortinget
Kristne og skeive organisasjoner beskrev vidt forskjellige virkeligheter da Stortinget inviterte til høring om endringer i straffeloven.
En rekke kristne organisasjoner deltok i dagens høring i justiskomiteen om forslaget til endringer i straffeloven. Flere bestemmelser i loven er under behandling, men de kristne organisasjonene konsentrerte seg om forslagene til styrket diskrimineringsvern for transpersoner.
Som Dagen skrev om på tirsdag, har flere kristne aktører advart mot regjeringens forslag.
På grunn av koronasituasjonen foregikk høringen digitalt.
– Staten som smaksdommer
Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet understreket at hets og sjikane er noe de tar avstand fra og at de vil fremholde dette også i egne rekker. Men han mener det grunn til å stille spørsmål ved hva som menes med å fremme ringeakt for transpersoner, slik dette er formulert i proposisjonen.
– Det kan virke som staten trer fram som en smaksdommer. Det er en fare for at straffeloven blir anvendt til ideologisk skolering, sa Furnes.
Han påpekte at hatefulle ytringer allerede er forbudt og uttrykte uro for at loven kan legge lokk på samtaler om kjønn og seksualitet i blant annet ungdomsgrupper.
– Dette begrenser det frie ordskiftet mens ekstreme holdninger fortsatt strømmer ut i sosiale medier fra mørke rom og kott, sa han.
Motbør som pinsevenn
Styreformann Jan-Aage Torp i Kristen Koalisjon Norge understreket at norsk lovgivning må være i tråd med internasjonale traktater og konvensjoner.
– Jeg tror at jeg som pinsevenn har fått langt mer ytringer og stemplinger mot meg enn mange av kategoriene man diskuterer i lovforslaget, sa Torp.
Han uttrykte bekymring for at loven ikke bare vil bli brukt av aktivister, men også av statlige ombudsmenn.
Stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp) påpekte at det allerede finnes diskrimineringsvern for homofile, noe som har vært i loven siden 1981. Hun lurte på om Torp også var kritisk til dette.
– Der har homofile og vi funnet en god måte å snakke respektfullt til hverandre på, men jeg er veldig engstelig for utvidelsen med disse flytende grensene, sa Torp om innlemmingen av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag.
Ønsker færre unntak
Partileder Erik Selle i Partiet De Kristne (PDK) problematiserte at konsekvensen av forslagene etter hans syn ikke er tilstrekkelig utredet.
– I et samfunn med økende multikulturelt og fragmentert samfunn er likhet for loven et lim. Da burde man ikke lage flere unntak i loven, men gå motsatt vei, sa Selle.
Han karakteriserte forslaget som en «sovjetlov».
Saksordførar Per Willy Amundsen (Frp) stilte spørsmål spørsmål både til Selle og flere andre høringsinstanser som uttrykte forståelse for deres bekymring.
– Det finnes to kjønn. Om det er Bibelen og biologien omforent, sa Amundsen.
Bak bokstaven
Assisterende redaktør Bjarte Ystebø i Norge Idag har tidligere advart sterkt mot loven. I høringen uttalte han seg på vegne av sju kristne redaktører, deriblant for Visjon Norge, Kanal 10 og flere kristne radiostasjoner.
– Hvis dette handlet om lovens bokstav, ville vi ikke vært her, fremholdt Ystebø.
Men han mener erfaringene fra andre land er at det er kristne formidlere som rammes. Han hevdet at kristne allerede opplever sterkt press på sin ytringsfrihet.
– Vi er ikke i tvil om at det ligger gode intensjoner bak, men dette vil ende med at kristne blir straffeforfulgt for å si det de mener og tror, sa Ystebø.
Han mener ingen så langt har kunnet svare på hvem eller hvilke tilfeller som man ønsker å ramme, men som ikke rammes av dagens lovverket.
Petter Kirkeholmen og Kristian Yndestad fra den nystiftede kristne organisasjonen Verdialliansen pekte også på det de mener er en urovekkende internasjonal tendens til at mennesker straffeforfølges for å ytre tradisjonelle kristne standpunkter.
– Det er et viktig prinsipp at lovverket må være forutsigbart. Det ikke tilstrekkelig klart hva det er som rammes av loven, fremholdt Yndestad.
– Kulturelt jordskjelv
Daglig leder Øivind Benestad i Stiftelsen MorFarBarn etterlyser at forslagene til endring i straffeloven blir sett i sammenheng med ekteskapsloven fra 2008 og loven om endring av juridisk kjønn fra 2016. Det siste kalte han et kulturelt jordskjelv.
Hele veien mener han saksbehandlingen har vært preget av hastverk og manglende utredning av konsekvenser.
– Det er mange begreper som ikke er definert i det hele tatt, sa Benestad.
Han spurte for eksempel om alle de 71 kjønnskategoriene som eksisterer på Facebook i Storbritannia skal gjelde i Norges lover.
– Det er veldig mye uklarhet. Derfor mener vi disse begrepene må utredes og ikke innlemmes i straffeloven med strafferamme på opp til tre års fengsel.
Skeiv støtte
Skeivt Kristent Nettverk stilte seg derimot helt bak forslagene. Mange i denne organisasjonen har bakgrunn i eller tilhørighet til frikirkelige miljøer.
– Jeg er en transperson som har en kvinnelig kjønnsidentitet, sa talsperson Elisabeth Meling, som fortalte om å ha erkjent dette som seksåring.
– Jeg kan endelig leve autentisk som kvinne etter 30 år i skapet.
Meling viste til transminnedagen 19. november hvert år der man minnes dem som er rammet av hatkriminalitet og mord.
– Som kristen har jeg også opplevd og kjent på nedlatende holdninger fra andre kristne, sa Meling.
Siv Inglis fortalte om å være bifil og oppleve usynliggjøring.
– For mange bifile er det grunnen til at man føler seg mindreverdig, sa Inglis.
Hun mener Stortinget ved å vedta forslaget vil vise at man ønsker inkludering og at dette handler om livskvalitet og levekår.
Meling avviste at forslaget truer trosfriheten.
– Vernet om trosfriheten er mye sterkere enn vernet om bifile og transpersoner.
«Feilkjønning»
Robin Leander Wullum i Skeiv Ungdom mener transpersoner må settes på linje med andre minoriteter når det gjelder hatmotivert vold.
– Jeg gjør alt jeg kan for ikke å provosere omgivelsene, sa Wullum som identifiserer seg som transperson og fortalte om reaksjoner på å kombinere skjegg med kvinnelig frisyre og utsmykning.
Emilie Enger Mehl (Sp) spurte hva Wullum mener vil være nok til at man skal kunne rammes av en hatefull ytring.
– Grunnlaget for at vi ønsker et særlig vern for min gruppe er at man ønsker å lage en skremselsfaktor som hindrer minoriteter fra å delta i samfunnet. Det gjelder ikke bare den som er direkte påvirket av angrepet, men hele gruppen.
Wullum fortalte at tillitsvalgte i Skeiv Ungdom er blitt spyttet på.
– Men jeg ville ikke anmeldt Per Willy Amundsen for å feilkjønne meg.
– Grunnløs bekymring
Ingvild Endestad og Elsa Skjong fra Foreningen Fri uttrykte takknemlighet for at «et nesten samlet Storting» i 2018 hadde gått inn for anmodningsvedtaket som lå til grunn for forslaget fra regjeringen.
– Homofile har siden 1980-tallet hatt et vern som beskytter oss mot hatkriminalitet. Det er på høy tid at det også omfatter transpersoner, fremholdt Endestad.
Hun viste til undersøkelser som tyder på at fordommer mot transpersoner er utbredt i befolkningen.
Og hun avviste bekymringen for innskrenkning av trosfriheten som «grunnløs» basert på erfaringen med strafferettslig vern av diskriminering mot homofile.
Frps Amundsen spurte om Endestad ved å vise til holdninger blant folk «er inne på en galei der man bruker egne holdniger mot andre».
Endestad svarte at holdninger ikke skal være straffbare, men at holdninger kan føre til handlinger.
Støtte fra ombud
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm ga full støtte til forslaget
– Enkelte har gitt uttrykk for bekymring for ytringsfriheten. Slike bekymringer mener jeg må tas på alvor. Samtidig mener jeg terskelen skal være veldig høy. Det dreier seg kun om grove personangrep, understreket Bjurstrøm.
– Det har vært en langvarig prosess som har ført til et godt forslag, og jeg håper virkelig vi kan få vedtatt dette. Det er mange der ute som venter på å få dette vernet, sa hun