Samuel (9) elsker vitnemøtene på Vigeland

Sist helg var det duket for ny møtehelg i Lindesneshallen på Vigeland. Ryktet om møtene som startet i et bedehus i november i fjor, og som etter hvert måtte flyttes over til en stor idrettshall, har ikke gått upåaktet hen. Møtene har blitt et fenomen det skrives om i kristen presse og i sekulære medier.

Det aller beste ved helgen

Samuel Dahl var ikke blant dem som vitnet fra scenen lørdag, men han er fast inventar sammen med sine to mindre søsken. Mellom de to siste møtene har han også latt seg døpe.

– Det har jeg egentlig hatt lyst til veldig lenge, forteller han.

Niåringen beskriver dåpen som «mye bedre enn et vanlig bad».

Han liker at det er masse folk på møtene, og etter den første helgen levnet han ingen tvil om hva som var det aller beste ved hele helgen: vitnemøtene.

– Jeg elsker møtene hver gang. Det er spennende og gøy å høre det folk forteller. Og for hvert møte jeg er med på, vil jeg bare tro mer, sier han.

Samuel har hørt fra «ungdommene» at det kan være vanskelig å tro, og han har hørt voksne fortelle at de ikke våger å dele troen med andre.

– Men jeg tror ikke det blir sånn for meg, sier han.

«Takk, Jesus, for at jeg og min familie får oppleve dette»

Lørdag var representanter fra tre ulike familier framme og vitnet om hva møtene har betydd for dem.

Frank og Masine Salvesen Mydland hadde med seg begge barna på 13 og 15 år.

Frank fortalte at han ikke hadde noen spesielle forventninger den første møtehelgen, men at ekteparet raskt forsto at her var det noe spesielt.

– Det var en musikk og forkynnelse jeg forsto og som pirket i meg på en god måte. Da vi gikk fra møtet, kjente vi alle at «dette må vi ha mer av».

Ifølge Frank Mydland ble møtene starten på en forandring for hele familien.

– De har vekket oss fra søvnen, og vi kan snakke om Jesus hjemme på en helt annen måte enn før, sa han.

Åndelig fornyelse

Masine Salvesen Mydland innledet med å takke Jesus for det hun og familien får oppleve. Selv kjenner hun på en åndelig fornyelse.

– Det har blitt nødvendig og naturlig å be og fylle meg med Guds Ord hver dag. Ved å leve nær til Gud, blir jeg også oppmerksom på Guds velsignelse.

Hun fortalte videre at hun hadde blitt mer frimodig i kontakten med både kristne og ikke-kristne.

– Jeg erfarer at vi har med en levende Gud å gjøre. Som familie kjenner vi en lengsel etter mer av Jesus, fortalte hun.

Tok standpunkt

Ragna (13) gikk fram til forbønn på det første møtet hun deltok på.

– Da tok jeg standpunkt om at jeg ville følge Jesus, sa hun til stor applaus fra salen.

Både Ragna og broren Oskar Tobias fortalte at de hadde fått mange nye kristne venner gjennom møtene, og at de ser fram til hver eneste møtehelg.

Oskar Tobias, som synger sammen med evangelist Arthur Robertsen, fortalte at han merket at det var noe helt spesielt da han kom inn på det aller første møtet på bedehuset på Vigeland.

– Jeg ble møtt av Den hellige ånd. Det var så sterkt at det er vanskelig å forklare.

Gleden var derfor stor da det ble annonsert at det skulle være ny møtehelg.

Lørdag fortalte han at han alltid har regnet seg som kristen, men at han har blitt mer bevisst på hvilke valg han tar, og hva han velger å bruke tiden på.

– Møtene har gitt oss et stort fellesskap av unge fra ulike steder. Det er gøy å se at det er mye ungdom her. Og det er gøy å se at vi i familien har blitt mer åpne. Vi har alltid snakket om følelser, men nå har vi også klart å dra inn Jesus og Gud i samtalene våre, sa han.

Ble helbredet

Gunnar Tveit og kona dro fra Rogaland for å delta på møtet på Vigeland 21. mai. Han dro uten forventninger, for, som han sa i vitnesbyrdet fra scenen lørdag, «Jeg har gått på sparebluss i mange år. Jeg har bedømt møter og tenkt at «det var godt», og «det var mindre godt». Jeg har mange ganger tenkt at det måtte være noe mer.

Tveit strevde med tårene da han skulle dele sin historie, og han var ikke den eneste. Voksne mannfolk sleit med å holde tårene tilbake da de fortalte om hva Jesus har gjort i livene deres de siste månedene.

– Det er en sykdom, sa en, til stor latter fra salen.

Lå og gråt i sengen

Tveit fortalte at han søkte forbønn uten å ha forventning til at han ville bli helbredet. Han hadde mistet hørselen på det ene øret og hadde i flere år hatt virus på balansenerven. Under forbønn kjente han et sterkt trykk mot hodet.

Samme natt våknet han av at han lå og gråt i sengen.

– Tårene bare rant, og jeg kjente en utrolig fred. Jeg tror aldri jeg har kjent en sånn fred før.

Neste dag, da han testet hørselen, kunne han høre like godt på begge ørene, forteller han.

Natten etter ble en reprise av natten før. Han våknet på samme tid av at han lå og gråt. Enda en gang kjente han på en veldig fred.

Aldri tidligere lengtet til himmelen

– Det som har skjedd har gjort noe med meg. Når jeg nevner navnet Jesus og forteller om det som har skjedd, blir jeg så beveget.

Tveit sa at han aldri tidligere har lengtet til himmelen, fordi han har vært så rikt velsignet.

– Men nå, sa han, har jeg fått himmelen inn i hjertet mitt.

Prioriteringsliste

Han fortalte at han ikke har hatt så mye tid til Jesus tidligere, og at Jesus sto et stykke ned på prioriteringslisten.

– Men nå har jeg endret på den listen, sa han, til stor applaus fra salen.

Når han nå blir pensjonist, har han fått et sterkt ønske om tjene Jesus.

– Det var voldsomt at det skulle bli sånn. Jeg har tenkt at dette nok går over, og jeg hadde ikke drømt om at jeg skulle stå her og fortelle om hvordan Jesus har berørt meg. Men jeg unner dere å få oppleve at Jesus kommer inn i hjertet, for da skjer det noe, avsluttet han.