Samvittighet til test hos domstolene
Mens en norsk-polsk lege vant i høyesterett, mener en skotsk jordmor at hun har mistet samvittighetsfriheten. Og i USA går en kristen baker mot ny runde i rettssalen.
Forkjempere for samvittighetsfrihet jubler i Storbritannia etter en fersk dom i høyesterett. Her ble det slått fast at de kristne eierne av et bakeri i Nord-Irland ikke har handlet diskriminerende. Daniel og Amy McArthur, som driver Ashers Baking Company, hadde rett til å nekte å bake en kake med homoslagord på.
– Dette var absolutt verdt fire års kamp i domstolene, sier ekteparet ifølge Premier Radio.
– Dommen gir kristne pusterom. Den viser at de ikke rammes av diskrimineringslovgivningen, sier Laurence Wilkinson, juridisk rådgiver i organisasjonen Alliance Defending Freedom (ADF).
Organisasjonen inviterte fredag kristne mediefolk til et symposium i London der samvittighetsfrihet i arbeidslivet var et av temaene som ble debattert.
Den britiske kake-saken
Den britiske kake-saken startet i 2014, da Ashers Baking Company ble bedt om å bake en kake med teksten «Support Gay Marriage» (Støtt homo-ekteskap) på toppen. Gareth Lee, som bestilte kaken, er en kjent forkjemper for homofiles rettigheter. Han ville også at kaken skulle utstyres med logoen til aktivistgruppen Queerspace.
Ekteparet McArthur følte at det var umulig å lage en kake med et budskap som var stikk i strid med deres egen kristne tro. Derfor kansellerte de bestillingen.
Paret ble først dømt for diskriminering i to rettsinstanser, men anket så saken inn for britisk høyesterett, der dommerne kom til motsatt konklusjon: At de nektet å bake denne kaken, var ikke diskriminerende. «Avbestillingen gjalt teksten på kaken, ikke Lee som person», sier Lady Brenda Hale, leder ved høyesterett, ifølge Religion News Service (RNS).
Hun forklarer at bakerne ikke kunne ha nektet Lee å kjøpe kake fordi han var homofil eller støttet samkjønnet ekteskap. Dette er likevel noe helt annet enn å tvinge dem til å dekorere en kake med et budskap som de er totalt uenige i.
Den amerikanske kake-saken
Den britiske kake-saken er til forveksling lik saken til bakeren Jack Phillips, innehaver av Masterpiece Cakeshop i Colorado, USA. Også han nektet å lage en kake med et slagord til støtte for likekjønnet ekteskap. Også her gikk saken helt til høyesterett.
Etter seks år i rettssystemet ble bakeren frikjent i juni i år. Dommen slo fast at det ikke var diskriminering å nekte å fremme et budskap man var uenig i.
Nå står imidlertid Jack Phillips foran en ny runde ved domstolene. Denne gangen er det han selv som går til sak, fordi han ifølge Washington Post mener at han er utsatt for religiøs forfølgelse.
– Fiendtlig innstilling
Samme dag som det ble kjent at høyesterett ville behandle anken hans, 26. juni i fjor, ble det nemlig levert nok en umulig bestilling til bakeriet hans. Colorado-advokaten Autumn Sardinia ba dem lage en kake som var blå utenpå og rosa inni. Kaken skulle brukes for å feire bursdagen hennes, samt syvårsdagen for at hun hadde stått frem som transperson.
Masterpiece avslo umiddelbart bestillingen av religiøse grunner. 28. juni i år slo så the Colorado Civil Rights Commission fast at Phillips, ved å nekte å bake en kake til en transperson, hadde «nektet henne lik tilgang til en allmenn tjeneste».
Denne konklusjonen kom bare to uker etter at høyesterett hadde konkludert med syv mot to stemmer til støtte for Phillips i saken fra 2012.
Alliance Defending Freedom mener at myndighetene i denne saken demonstrerer «en fiendtlig innstilling til religion».
– Man skulle tro at en klar seier i høyesterett ville gitt dem en pause, sier ADF i en pressemelding. – Men det ser ut som om enkelte hos delstatsmyndighetene vil straffe Jack for å leve i samsvar med sin tro. Hvis ikke det er en fiendtlig innstilling, så vet ikke vi.
Samvittighetsfrihet
Samvittighetsfrihet er fellesnevner, både for de to bakeriene og for flere saker som involverer helsepersonells anledning til å kreve samvittighetsfritak.
Den svenske jordmoren Ellinor Grimmark har anket saken sin inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen etter å ha slåss for retten til å nekte å bidra under abort gjennom hele det svenske rettssystemet - og tapt.
Her til lands fikk den polsk-norske legen Katarzyna Jachimowicz medhold i høyesterett. I forrige uke kom dommen som slo fast at hun var ulovlig oppsagt da hun mistet jobben fordi hun ikke ville sette inn spiral.
Laurence Wilkinson i ADF tolker de mange samvittighetssakene som uttrykk for at det råder usikkerhet om hvor grensene for samvittighetsfritak går.
– Spørsmålet er hva samvittighetsfrihet betyr og hvordan vi skal utøve denne rettigheten. Det er når det hersker usikkerhet at rettssakene kommer, sier han til Dagen.
– Til nå har mange operert i en gråsone, i den forstand at arbeidsgivere har tillatt ansatte å følge samvittigheten sin. Nå ser dette ut til å bli innskrenket. Man ønsker å slå fast i hvilke situasjoner arbeidstakere kan reservere seg eller ikke, sier han og viser til Mary Doogan, en skotsk jordmor som tapte kampen om reservasjonsrett ved abort.
– I mange år aksepterte arbeidsgiveren at hun reserverte seg. Da hun selv spurte eksakt hvor grensene gikk, fikk hun ikke reservere seg lenger.
– Undergravd
Doogan deltok på ADFs mediesymposium i London fredag. Her fortalte den katolske kvinnen om hvordan hun etter 30 år som jordmor, kjente seg tvunget til å slutte i jobben, etter å ha tapt i høyesterett. Grunnen var at hun ikke ville delta i abortinngrep – og heller ikke ha det overordnede ansvaret for kollegaer som deltok i abort. Selv om hun aldri var direkte involvert selv, følte hun at hun hadde ansvar – og skyld.
– Min rolle er å hjelpe nye liv til verden, sier hun.
– Rettighetene mine er undergravd. Som sykepleier og jordmor er jeg uten samvittighetsfrihet, sier Mary Doogan til Dagen.
Mild og vennlig
Laurence Wilkinson gjør et poeng av at hun fremstår akkurat så mild og vennlig som man gjerne tenker at en jordmor skal være.
– De personene som har gått rettens vei for å forsvare samvittighetsfriheten sin de siste årene, er ikke dømmende kranglefanter. Dette er vanlige folk som er blitt satt på valg, fordi de kom i situasjoner der de følte seg tvunget til å gjøre ting de var dypt ukomfortable med.
– Vi skylder stor takk til dem som mener at samvittigheten er verd å slåss for, sier Wilkinson, og tilføyer at flere av dem, som innehaverne av Ashers Baking Company, har mistet livsgrunnlaget sitt.
– Når folk forstår motivene til dem som slåss for samvittighetsfritak, tror jeg disse sakene møtes med mer sympati.