Samvittighetsjubel med bismak

Torsdag kom dommen fra Høyesterett i rettsaken mellom Sauherad kommune og tidligere fastlege Katarzyna Jachimowicz.

Jachimowicz fikk i 2015 sparken som fastlege i Sauherad kommune fordi hun ikke ønsket å sette inn spiral av samvittighetsårsaker. Den katolske legen gikk da til sak mot kommunen for ugyldig oppsigelse.

Ble overrasket

Legen tapte i tingretten, men vant senere frem i lagmannsretten. Torsdag avgjorde en enstemmig Høyesterett at oppsigelsen var ugyldig. Kommunen dømmes også til å betale saksomkostninger på 2,5 millioner kroner.

– Jeg er veldig glad. Dette er en stor lettelse. Oppsigelsen oppleves som urettferdig, men nå har jeg fått rettferdighet, sier Jachimowicz.

– Hva tenkte du da du hørte dommen?

– Jeg ble overrasket. For meg var det også viktig at dommen var enstemmig. Det var full seier, jeg ble hørt og forstått, sier hun.

Samvittighetsfrihet

I forkant av Høyesteretts avgjørelse har flere vært spente på om dommen vil få konsekvenser for samvittighetsfriheten generelt i norsk arbeidsliv. Dette svarer ikke dommen på.

– De som kjemper for samvittighetsfrihet, kan glede seg over at legen vant denne saken, men dommen innebærer ikke i seg selv at regelverket som gjelder nå må endres. Det tar ikke Høyesterett stilling til, sier Ola Johan Settem, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Retten skriver at det i 2011, da Jachimowicz ble ansatt som fastlege, ikke var noe i kommunehelsetjenesten eller i fastlegeforskriften, som hindret å ta samvittighetsforbehold. I 2014 ble imidlertid fastlegeforskriften endret.

Avventende

I dommen skriver Høyesterett følgende:

«Jachimowicz har fått medhold i at oppsigelsen av henne var ugyldig. Det er da ikke nødvendig å ta stilling til om oppsigelsen også var i strid med menneskerettskonvensjonene, særlig EMK artikkel 9 om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet».

I artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) heter det at «enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet». Om Jachimowicz har reservasjonsrett ut i fra EMK, er fortsatt uvisst.

– Har denne dommen konsekvenser for samvittighetsfriheten generelt i Norge, eller bare for akkurat denne legen?

– Denne dommen betyr først og fremt noe for denne legen, og eventuelt andre leger som har inngått lignende avtaler før siste lovendring, sier Settem, som har internasjonale menneskerettigheter som sitt forskningsområde.

– Betyr det at de som er opptatt av samvittighetsfrihet ikke kan slippe jubelen løs?

– En bør være tilbakeholden med å juble for høyt. Høyesterett holder menneskerettighetsspørsmålet åpent, sier han.

Fortsatt reservasjon?

Jachimowiczs advokat, Håkon Bleken, er meget glad for utfallet av rettsaken.

– Det er et veldig gledelig resultat, jeg er kjempeglad for å ha vunnet frem, sier Bleken og fortsetter:

– Dette betyr at alle som er i samme situasjon, som er utsatt for urettferdighet og som er presset ut av stillingene sine, har like gode grunner for å beholde jobben.

Advokaten mener det er mange leger som ikke har reist sak, men som hadde lignende reservasjonsavtaler med sine kommuner før de fant seg en annen jobb.

– Åpner dette for at kristne fastleger fortsatt kan reservere seg mot spiralinnsetting?

– Det kan de, men de kan ikke bare ture frem. Det er ikke noe automatikk i at man har samvittighetsfrihet. Det må være særlig, tungtveiende grunner for å innvilge samvittighetsfrihet. Man kan for eksempel ikke søke en jobb hvor man er den eneste fastlegen i mils omkrets. Hvis man derimot er fastlege i en by, eller et tettsted med mange fastleger, kan situasjonen være annerledes om reservasjonen ikke skaper konflikter eller problemer, sier han.

Usikker fremtid

I dag arbeider Jachimowicz som lege i spesialisering i psykiatri ved Notodden sykehus. Hun har ennå ikke tatt stilling til om hun går tilbake til jobben som fastlege.

– Jeg må vurdere hva jeg skal gjøre videre i min yrkeskarriere. Dette kan jeg ikke svare på nå, sier hun.