Sauebonden Einar blir hyrde for menigheten
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antallet ikke-teologer som blir godkjent for prestetjeneste i Den norske kirke. Kirketopp mener det skyldes bevisst innsats for rekruttering.
– Jeg opplever at jeg er heiet fram av menighet og folk, sier Einar Strøm (52).
Den tidligere misjonæren har de siste årene vært kirkegårdsarbeider og sauebonde. Nå blir han prest i hjembygda.
Siden år 2000 har 176 kvinner og menn uten full teologisk utdannelse kommet gjennom nåløyet og blitt autorisert etter kravene som stilles for å bli prest i folkekirken. Tallet på slike prester har stort sett ligget på 4-7 i året, men kurven har steget kraftig de siste par årene. I fjor var tallet 18, og da Kirkerådets evalueringsnemnd for prestetjeneste hadde sitt siste møte i mars i år, ble 17 nye godkjent.
Elleve nye kandidater skal måles og veies når nemnda kommer sammen i september. Det ligger med andre ord an til en solid årsrekord for rekruttering av prester som ikke er teologer i tradisjonell forstand.
– Heiet fram
Einar Strøm ble godkjent i fjor, og søndag ble han ordinert til prestetjeneste i hjembygda Roan på Fosenhalvøya. Den siste tiden har Strøm og hans erfaring vært gjennom en nøye vurdering i evalueringsnemnda. I tillegg til biskopen i Nidaros, Herborg Finnset, har flere i bispedømmet kommet med uttalelser, og Strøm ble til slutt intervjuet av nemnda under et møte i Oslo.
– Hvorfor vil du bli prest?
– Det er et godt spørsmål, som det ikke er så lett svare på. Jeg opplever at ting har lagt seg til rette på en måte som har vært bekreftende. Det begynte med at jeg for et par år siden fikk jobb som kirkegårdsarbeider. Da prosten oppdaget CV-en min, ble jeg fort hanket inn som prestevikar. Jeg opplever at jeg er heiet fram av menighet og folk, sier Strøm.
Han har høyere utdanning innenfor teologi fra Fjellhaug skoler, har vært feltprest og misjonær i Etiopia for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og lærer på misjonsskolen Gå Ut Senteret. Etter endt misjonærtjeneste vendte han tilbake til hjembygda for å ta over gården og bli sauebonde. Utdannet agronom er han også.
Veien til prestetjeneste gikk forholdsvis kjapt. Strøm har gått den såkalte «profetveien», en mulighet for prestekandidater som ikke har fullført et femårig masterløp, men som en biskop likevel går god for. Vikartjenesten ble godkjent som praksis, så han slapp med ett semester på praktikum før han kunne bli ordinert.
Strøm forteller at han ikke før inntil ganske nylig har hatt et aktivt forhold til Den norske kirke. Sin åndelige tilhørighet hadde han i mer lavkirkelige miljøer.
– For å si det rett ut, så opplevde jeg at gudstjenester var kjedelige greier. Men i dag opplever jeg at liturgien, med dåp og nattverd, Fader Vår og syndsbekjennelse, er noe som gir en dyp mening for troen, sier Strøm.
– Hva tenker du om å bli prest i hjembygda di?
– Jeg tenker at det har flest fordeler. Jeg nyter godt av å kjenne kulturen, folket, plassene. Så innser jeg at det kan oppstå situasjoner der jeg kan bli emosjonelt involvert, for eksempel der noen i slekt og familie kan komme opp i krevende situasjoner.
Slutter som sauebonde
Saueholdet ble nedskalert da Strøm tok praktikum denne våren. Og dette blir siste sommeren han og kona har sauer på beite. De siste av de hundre gjenværende dyrene blir sendt til slakt på nyåret.
– Da er det slutt på livet som bonde. Men kjenner jeg meg rett, kan det bli litt sauesanking med naboene, sier han.
Tall ble en vekker
Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør Kirkerådet, tror ikke at den sterke økningen er tilfeldig.
Han leder avdelingen kirkefag og økumenikk.
For et års tiden siden fikk Den norske kirke på bordet tall som viste at hundre prestestillinger stod ledige.
– De fem siste årene har vi hvert år rekruttert i gjennomsnitt 30 færre prester enn det vi trenger for å dekke inn stillinger som blir ledige. Fortsetter det slik, har vi et presteunderskudd på 300 om ti år. Slike tall har vært en vekker for kirken nasjonalt og regionalt, mener Kielland.
Siden 2018 har Kirkerådet hatt et rekrutteringsprosjekt basert på nokså dystre tall for framtidens prestetjeneste. I januar i år deltok kirken på ti av elleve utdanningsmesser rundt om i landet. Det er ført rekrutteringskampanjer på sosiale medier, og det er lagt ut en samleside på nett om det å jobbe i kirken
– Sterkt motivert
Kielland sier at ikke-teologene er svært viktige i den samlede rekrutteringen. Men det finnes ingen oversikt over om de 176 godkjente prestene uten fullverdig teologisk utdannelse, faktisk jobber i Den norske kirke.
– Det stilles ikke som vilkår at de skal gjøre menighetstjeneste når er godkjent som prester?
– Nei, det er ikke et vilkår. Men mitt inntrykk er at de som i voksen alder velger å ta tilleggsutdannelse for å bli prest, er sterkt motivert for prestetjeneste, sier avdelingsdirektøren.
Vårt Land-redaktør godkjent for prestetjeneste
Religionsredaktør Alf Gjøsund i Vårt Land er blant mange ikke-teologer som nylig er kvalifisert for prestetjeneste i Den norske kirke.
Og så iler han til med å tilføye at han absolutt ikke har noen planer om å forlate Vårt Land.
– Og slett ikke nå, sier han.
Redaktøren står nemlig sentralt i arbeidet med å avklare om det er grunnlag for å starte en tv-kanal i Vårt Land-regi.
Gjøsund ble godkjent for prestetjeneste i mars i år. Det skjedde etter søknad fra biskopen i Tunsberg, der Gjøsund med adresse Mjøndalen er hjemmehørende. Med 220 studiepoeng fra Menighetsfakultetet er han nemlig ikke helt kvalifisert til å søke om godkjenning på egenhånd. I likhet med Einar Strøm har Gjøsund gått den såkalte profetveien.
Han er nå i gang med praktikum på Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo og sier at en eventuell prestetjeneste ligger langt fram i tid.
– Men jeg har jo ikke tenkt å bli i Vårt Land til jeg er 70, sier Gjøsund, som fyller 50 lørdag.