Savner fokus på integritet

Dagen har gjennom en serie artikler belyst Menighetsfakultetet sin utvikling. Noe av kritikken mot MF går ut på at studiestedet «ikke lenger har en bibeltro profil», og «at akademisk frihet prioriteres mens forpliktelsen på Skriften og bekjennelsen blir tonet ned», som tidligere redaktør Jon Kvalbein uttrykte det overfor avisen.

For flere konservative kristenledere har det falt tungt for brystet at professor Jan-Olav Henriksen, som sitter i MF-ledelsen er en profilert talsmann for at Den norske kirke skal vie to av samme kjønn.

Men også ansettelsen av Sturla Stålsett i et vikariat som professor i diakoni, religion og samfunn ved institusjonen skaper uro.

Rolf Kjøde, leder i Evangelisk Luthersk Nettverk, uttrykker at det er «en bekreftelse på at MF vil omfavne bredden av teologien i Den norske kirke».

Rektor Vidar Haanes bekreftet overfor Dagen at institusjonen «ikke lenger er et bolverk mot liberal utvikling».

I fredagens avis ga rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam, uttrykk for at det er mulig for en teologisk institusjon å praktisere akademisk frihet. Han leder en institusjon som også utdanner prester, men må samarbeide enten med MF eller Misjonshøyskolen om praktikum.

Fokus på integritet

Lars Dahle, teolog og viserektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen savner et fokus på institusjonell integritet i debatten om MF. Han mener MF, som en vitenskapelig akkreditert institusjon vil oppleve sterkere fokus på forskningsfrihet enn for eksempel NLA som er akkreditert høyskole. Likevel tror han det er viktig for enhver ledelse å ikke overkjøre verken institusjonens eller individets integritet.

– Ledelsen ved en kristen høgskole må våge å holde begge i balanse. Det er i tilsettingspunktet frivillig tilslutning til verdier skal skje, på en åpen og gjennomsiktig måte. Etterpå er det snakk om tillitsforhold. Det er frihet knyttet til de områdene en forsker på. Det betyr ikke at en vitenskapelig ansatt ved en verdibasert institusjon kan gå ut aktivt på temaer utenfor sitt forskningsfelt og påberope seg forskningsfrihet til å utfordre institusjonen som han er ansatt ved, sier han.

– Vidar Haanes viser til begrepet «ikke-bærekraftig teologi», og peker på at dens tilhengere har forsvunnet til Den katolske kirke, FBB og andre sammenhenger. Blir det riktig å snakke om ikke-bærekraftig teologi eller kunne ledelsen selv ha tatt grep for å beskytte MFs konservative ståsted?

Pastor i Centralkirken i Bergen, Leif Jacobsen, vil gjerne prøve seg på en tolkning:

– «Bærekraftig» må bety at MF produserer prester til Den norske kirke (Dnk). Jeg vil si at kirken er i teologisk forfall og at den er i ferd med å smuldre opp. MF er i skvis. De må utdanne prester som «markedet» kan ta i mot. Sett fra det synspunktet forstår jeg Haanes. MF utvikler seg sammen med Dnk og gjenspeiler utviklingen de siste 20-30 år.

Overprøving av Bibelen

– Haanes sier at om MF skal ha en funksjon så må det innebære å jobbe kontinuerlig med teologi. Kan vi si at teologi er en ferskvare med litt nye ingredienser for ulike historiske epoker?

Leif Jacobsen gir Haanes rett i at teologi som vitenskap stadig er i endring, men mener at teologien må kunne fungere på et akademisk nivå med den forutsetningen at Bibelen er Guds åpenbarte ord. Han ser en inkonsekvens i MF-rektoren sitt resonnement:

– Haanes mener at teologien som vitenskap må være fri og uavhengig, men samtidig sier han at overfor Dnk må den ikke være fri og uavhengig, at den faktisk må følge kirkens utvikling. Der skal det nesten være et skjebnefellesskap.

Lars Dahle mener det er legitimt å ha som en bakenforliggende forutsetning at en starter med Bibelen som sannhet.

– Det hindrer ikke at en er sannhetssøkende. Spørsmålet er om en i det teologiske arbeidet er forankret i Guds ord, med Bibelen som norm. Her er vi ved et punkt hvor det eksisterer grunnleggende forskjellige syn.

Dahle ser at det vil oppstå spenning:

– Men spørsmålet er om det fører til overprøving av Bibelens ord i neste omgang. Anvendelsen er alltid «ferskvare», men det normative grunnlaget endres ikke.

Han advarer; – Vi må samtidig være åpne for at vår forståelse ikke er normen. Det er det skriften som er. Nye generasjoner må gjenoppdage Bibelen og selv eie de teologiske overbevisningene, sier Lars Dahle.

– Hva er det som gjør homofilt samliv, som er vår tids store teologiske stridsspørsmål, så annerledes enn kvinneprest-spørsmålet?

– Noen vil hevde at kvinneprest-spørsmålet er et ordnings- og ikke et lærespørsmål, og at det dermed ikke nødvendigvis vil være læremessig bindende. Spørsmålet om homofili har en helt annen teologisk kvalitet. Det er læremessig bindende for alle tider, svarer Leif Jacobsen.

På vikende front

– Er det grunn til å tro at det konservative kristen-Norge om noen år vil finne rom for homofilt samliv i sin teologi, og at de som hevder det nå er pionerer?

Lars Dahle svarer et entydig nei på det:

– Det konservative norske kirkelige landskapet kan nok være på vikende front, men den globale konservative stemmen er en tydelig majoritetsstemme. Lausannes Cape Town-erklæring er et sentralt eksempel på dette. Skal en ta det bibelske materialet på alvor, åpner ikke det for en kirkelig legitimering av samkjønnet ekteskapsliturgi.

Jacobsen er enig:

– Jeg tror at de som kjemper for aksept av homofil praksis og likekjønnet ekteskap er de teologiske taperne globalt sett. De vil kanskje vinne popularitet, men de taper evangelisk slagkraft.

– Hvor går grensen for hva en kan kalle konservativ teologi?

Jacobsen peker på noen kjernespørsmål: Tro på Jesu død og oppstandelse, forsoningen, livets to utganger, tro på Jesus som Guds sønn.

– Jeg vil si at en evangelisk konservativ kristen er en som tror på Bibelen som Guds åpenbarte ord, sammenfatter han.

– Er utviklingen på MF et speilbilde av det som skjer ved teologiske institusjoner verden over?

– Både ja og nei. Det er et veldig stort spekter her. Noen institusjoner går MFs vei, mens andre blir mer bevisste på sitt særpreg som institusjon, sier NLA Mediehøgskolen Gimlekollens viserektor. Han viser her til «confessional evangelical institutions».

– Her blir en invitert inn på en plattform, som NLA-rektor Bjarne Kvam sa til Dagen. Det finnes en rekke konservative evangelikale institusjoner i USA som har ansatt fremragende teologer.

Dahle presiserer at det er viktig å anerkjenne fagligheten og vitenskapeligheten på tvers av teologiske forkjeller.

Oppfordrer til åpenhet

Leif Jacobsen svarer mer kategorisk på om MF speiler utviklingen i andre teologiske institusjoner i verden:

– På ingen måte. Vi her i Norge er blitt preget av den tyske teologiske tradisjon, men i den anglo-amerikanske tradisjon er det mange blomstrende teologiske seminarer med et helt annet teologisk fundament. Metodistpastoren har kjent på brytningene i sitt eget kirkesamfunn:

– Forskjellen mellom Dnk og United Methodist Church er at vi har disse spørsmålene nedfeldt i vår konstitusjon: Homofilt samliv strider mot nytestamentlig etikk. Vielse skal derfor ikke skje i våre kirker.

Jacobsen vedgår at kirkesamfunnet hans står i en «formidabel» kamp i dette spørsmålet:

– De liberale har kjempet i 40 år uten å greie det. Vi kjemper mot det samme fordi det ikke-kristne samfunnet er blitt mer sekulært og har fjernet seg fra de etiske normer. Kirken lever midt i dette og må ta stilling, sier han.

Verken Dahle eller Jacobsen vil fraråde prestestudenter å velge MF:

– Det er selvfølgelig mest naturlig for meg å anbefale NLA, innrømmer viserektor Lars Dahle. Han vil samtidig oppfordre MF til åpenhet om ulike teologiske ståsteder og perspektiver, og til å gi studentene frihet til å velge sitt ståsted.

Metodistprest Jacobsen sier det slik:

– Uansett hvor en skal studere teologi i dag kan en ikke bare studere konservative teologer. Teologi er et fagfelt og en må vite hva som rører seg der, men det er viktig å ha en teologisk forankring og ikke tro alt en leser.