FØLER SEG UFORBEREDT: Kvinner som har tatt abort reagerer blant annet på at de ikke får tilbud om å se fosteret i forkant av inngrepet.

Savner noen å snakke med etter hjemme-abort

Norske kvinners erfaringer med medikamentell abort er i hovedsak negative, viser fersk studie.

Publisert Sist oppdatert

Å avslutte svangerskapet hjemme med en pille – såkalt medikamentell abort – er ment å være et gode for kvinner.

Likevel viser seg det seg å være en vond opplevelse for mange, ifølge en studie publisert i Sykepleien 16. august.

Får piller med hjem

Ved medikamentell abort får kvinnen vanligvis tabletter med virkestoffet mifepriston på en gynekologisk poliklinikk, når graviditeten er bekreftet.

Etter to døgn tar kvinnen legemiddelet misoprostol, som gjør at livmoren trekker seg sammen og fosteret utstøtes.

I fjor var 10 349 av totalt 10 841 aborter gjennomført på denne måten, ifølge Folkehelseinstituttet.

Belyser skyld, skam og emosjonell distansering

I studien «Kvinners erfaringer med helsetjenestetilbudet ved medikamentell abort» intervjuet forskerne 24 kvinner som har gjennomført denne type abort hjemme før slutten av 12. svangerskapsuke.

Rekrutteringen foregikk via en annonse på Facebook med lenke til Universitetet i Sørøst-Norge, der forskerne er ansatt. I løpet av ett døgn hadde 27 kvinner meldt interesse for å delta. Annonsen ble da fjernet.

Studien er del av et større forskningsprosjekt som belyser ulike sider av kvinners erfaringer med medikamentell abort, som skyld, skam og emosjonell distansering.

Funnene er alt annet enn oppløftende for de som jobber med abort i helsetjenesten.

Tvilte på abortvalget

«En ressursbelastning som ikke fortjener omsorg».

«En helsetjeneste som kun fokuserer på de fysiske aspektene ved svangerskapsavbrudd», var noen av de vanligste erfaringene kvinnene rapporterte om.

Manglende valgfrihet var også et tema som gikk igjen blant noen av informantene.

Flere var fortsatt i tvil om de ville gjennomføre aborten da de møtte helsetjenestene, men det var ingen å snakke med, ifølge studien.

Artikkelforfatterne beskriver det slik:

«En kvinne sa at hun ikke tok et bevisst valg, det bare ble sånn. En annen tenkte at hvis hun hadde blitt møtt med forståelse og hadde kunnet snakket om valget, hadde det kanskje blitt annerledes: «Og det er litt tungt i ettertid.».

De fleste kvinnene savnet en også mulighet til å forberede seg bedre på abortinngrepet.

– Ble nektet å se fosterbildene

En måte å forberede seg er å få informasjon om fosteret.

– Flere kvinner savnet å bli spurt om de ville se på fosterbildene. Flere ble nektet å se bildene, selv om de ønsket det, skriver forfatterne.

En informant beskriver det slik:

«Jeg spurte, men de sa: ‘Nei, du får ikke …. Jeg var jo egentlig litt i tvil om jeg skulle ta abort, så hvis jeg hadde fått sett bildene, så hadde det kanskje vært annerledes»

Andre igjen opplevde at helsepersonellet viste ultralydbilder og snakket om hva de så på bildene, selv når kvinnen ikke ønsket denne informasjonen.

Savner noen å snakke med

Det viste seg at flere av informantene ennå ikke var helst sikre på valget om å ta abort da de kom til poliklinikken, men de opplevde samtaletilbudet som begrenset.

– Andre erfaringer var ensomhet og at de ble møtt på en distansert måte, med manglende respekt, heter det videre i konklusjonen.

For å sikre faglig forsvarlighet og styrke tjenestetilbudet anbefaler artikkelforfatterne å gi helsepersonell som jobber med abort, muligheten til å fordype seg faglig i emnet.

Powered by Labrador CMS