Savner teologi i debatt om kvinnelige prester

Denne uken behandler Bispemøtet spørsmålet om hvilke retningslinjer som skal gjelde for mannlige prester som reserverer seg mot liturgisk samarbeid med kvinnelige prestekolleger.

Debatten om spørsmålet blusset opp igjen i sommer etter at domprost Stig Lægdene i Tromsø tok til orde for at Den norske kirke ikke lenger bør ordinere prester som er imot kvinnelig prestetjeneste. Svenska kyrkan sluttet med dette i 1993.

Lægdenes utspill førte til at sokneprest Mikael Bruun (30) i Sogndal stilte spørsmål ved om det fortsatt er plass for hans tjeneste.

– Jeg synes de teologiske argumentene får lite plass, sier sokneprest Sverre Langeland i Sandvikskirken i Bergen.

Han er gjest i den nyeste utgaven av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Forstår provokasjon

Over 30 år er gått siden Langeland ble ordinert til prestetjeneste. I denne perioden har han forholdt seg til de såkalte kjørereglene som Presteforeningen utarbeidet i 1978. Disse legger opp til at mannlige prester som ut fra teologisk overbevisning ikke aksepterer kvinnelig prestetjeneste, ikke skal tvinges til liturgisk samarbeid med en kvinnelig prest.

– Bare det å argumentere for at prestetjenesten er innstiftet av Herren selv, for at det er menn som skal ha den, og ikke kvinner, det er jo veldig provoserende, sier Langeland.

Han peker på at det både kan oppleves tøft for kvinner som er ordinert av kirken, men at mange også reagerer på det ut fra generelle idealer om likestilling.

Likestillingsideologi

Selv ble Langeland ordinert til prestetjeneste sammen med en kvinne i 1988, men i årene som fulgte ble han gjennom personlige studier overbevist om at prestetjenesten var forbeholdt menn.

– Går man teologisk til verks, er det en annen tilnærming enn likestillingsideologien som jeg er oppvokst med, sier han.

– Hva er din forståelse av presterollen?

– Den enkleste måten å si det på, er at prestetjenesten er en fortsettelse av aposteltjenesten som Jesus innstiftet, sier Langeland.

Han understreker at Jesus satte kvinner i tjeneste på en annen måte enn det som var vanlig i sin tid, men likevel utvalgte tolv menn som apostler. Han mener bibeltekstene tilsier at forvaltningen av hyrde- og læreembetet i kirken, deriblant forvaltningen av sakramentene, er tiltrodd menn.

Jesu representant

Langeland ser dette i sammenheng med Bibelens fremstilling av forholdet mellom kjønnene, også mellom mann og kvinne i ekteskapet, som et bilde på forholdet mellom Kristus og den kristne menighet.

– Hvis man skal si det litt populært: Skal du ha en skuespiller for å spille Peer Gynt, velger du en mann. Hvis Kristus sender noen til å representere ham, sender han en mann i den rollen, sier Langeland.

Han understreker at han vil lese Bibelen sammen med hele kirken gjennom historien.

– Det kreves svært gode skriftargumenter for å endre på en ordning som har vært i kirken fra Jesu tid, sier presten.

Han kan ikke se at tilstrekkelig tungvteiende argumenter er fremført for å endre praksis i denne saken.

Mannsdominans

– Men hvordan møter du innvendinger om at kirken har vært mannsdominert og har gitt kvinner lite rom til å bidra?

– Det tror jeg er rett. Men det spørs hva som kommer av tradisjoner og kulturer og hva som ligger i en kirkelig tenkning, sier Langeland.

Han mener særlig protestantiske kirker har grunn til å ta selvkritikk for å ha gitt kvinner for lite rom. Det ser han i sammenheng med at Maria har fått for lite plass som ideal.

Samtidig understreker han at presten skal være en tjener ikke en maktutøver.

– Det har vært gjort mye uklokt oppigjennom, også i argumentasjon som er blitt brukt, sier han.

Ikke på prekestolen

– Hvilken rollefordeling mellom kvinner og menn ser du for deg?

– Ser du deg rundt i de fleste menigheter, er det ofte et flertall kvinner. Jeg tror det finnes veldig mange kvinner som gjør en uvurderlig tjeneste i kirken, poengterer han.

Ikke minst mener han det er grunn til å fremheve hvilken rolle prestekoner har hatt i diakoni og sjelesorg. Men igjen mener han det er tjenesteaspektet og ikke synligheten som er viktigst.

– Det har vært en mangel på teologisk utdanning på dette feltet. Heller ikke jeg har brukt prekestolen til å forkynne og undervise om dette, sier han.

Det mener han vil oppleves som om han vil forsvare egen posisjon på bekostning om kvinner.

– Hva sier du til dem som sier at de har hatt stor velsignelse av å ha en kvinnelig prest i menigheten?

– Det er veldig mange dyktige kvinner i kriken, og det er jeg glad for. Det er bare så synd at kirken ikke har gitt kvinnene mulighet for å tjene i en rolle der de har sendelse fra Herren selv, sier Langeland.

Hele samtalen med Sverre Langeland kan du også høre via Spotify, iTunes eller på andre plattformer som leverer podkast.

Utfasingen av prester som står på kirkens gamle syn

Raaum: – Ikke mulig å reservere seg mot liturgisk samarbeid

– Det blir ikke yrkesforbud for kvinneprest-motstandere