Selvsagt er kristne opptatt av sex
Det er ikke uten grunn at kristne har sterke meninger om sex. Én av grunnene er at det får så store konsekvenser for så mange deler av livet.
Den siste uken har vi registrert nok et utspill om kristne og sex. Kulturredaktør i Minerva, Kristian Meisingset, hevder at NRK bør lage Trekant for konservative kristne og muslimer. Han mener de trenger det. Uttalelsen falt etter et seminar om religion og seksualitet på Litteraturhuset i Oslo, der det var stor enighet blant debattantene om at det er langt igjen både i kristne og muslimske miljøer før det er åpenhet rundt seksualitet.
Hvilket grunnlag de uttalte seg på, debattantene, vet vi ikke. Det var ingen konservative kristne i panelet og bare én muslim i salen. At de tar sjansen på å uttale seg så bombastisk på så tynt grunnlag, er lite tillitvekkende.
Vi tror at Meisingset vil bli overrasket over hvor mye modig sex-undervisning som tilbys i konservative kristne sammenhenger. Dette skjer nettopp fordi man har erkjent at et godt seksualliv er viktig for et godt ekteskap.
Kristne er bare opptatt av å debattere sex og ikke viktige samfunnsspørsmål som klima og miljø, hevdet Aftenpostens debattleder for litt siden. Utspillet falt på sin egen urimelighet. Selvsagt er ikke kristne bare opptatt av å debattere sex. Men det er ikke uten grunn at kristne kan ha sterke meninger om saken.
Vi tror at Gud planla et suverent seksualliv da han skapte oss. Samtidig satte han rammer rundt samlivet. Når mennesker går ut over disse rammene, risikerer vi å bli såret.
Det kan høres kjipt og moralistisk ut for frisinnede nordmenn på tampen av 2011, men tør vi å følge tanken helt ut - med et fritt sinn, vil vi trolig oppdage at det stemmer. Vi ser at handlinger får konsekvenser. At det grenseløse livet sjelden blir grenseløst lykkelig. Og at vi ved enden av et liv i selvfokusert frihet er mer bundet enn vi trodde var mulig.
Noe av det som knebler oss aller mest, som gjør oss aller mest ulykkelige, er flokete relasjoner. Det floker seg til når barn aborteres fordi det ikke passer å få dem. Når vi inngår impulsive samboerforhold og derifra sklir inn i et ekteskap som vi strengt tatt burde unngått. Og når vi gir opp å kjempe for ekteskapet og påfører både hverandre og barna dype sår.
Det er ingen from floskel når vi sier at seksuallivet er en gave fra Gud. Det er heller ingen klisje at ekteskapet er den beste innpakningen for denne gaven. Det er en slitesterk ordning, for gode og onde dager. Den som velger det livslange ekteskapet, vil etterhvert fatte litt av hva det vil si å bli ett. Man vokser hverandre nærmere, både når det gjelder vennskap, intimitet og sex, bare man tør å gi seg over til den andre.
Noen ganger blir likevel ikke samlivet slik vi håpet. Vi kjemper, men får det av ulike grunner ikke til. Da er det frigjørende å vite at Gud kan løse opp floker og gjenopprette relasjoner.
Denne høsten har NRK-serien Trekant gjort en mengde nordmenn til moralister. Stikk i strid med intensjonen, vil jeg tro. Det ble for mye teknisk, følelsesløs sex, rett og slett. «Trekant illustrerer frykten for å ha moral», skal en feminist på venstresida ha sagt.
Vi begynner å innse at sex ikke kan løsrives fra moral - og at en dose moral slett ikke er så dumt. Å bidra til en slik erkjennelse er ingen liten bragd av NRK. Selv Kringkastingsrådet, som i fjor skamroste Trekant, var sterkt kritiske da de torsdag vurderte programmet. Rådet mener at serien er mekanisk og overfladisk, og at følelser, grenser og sårbarhet burde hatt større plass.
Vi vil anbefale både Meisingset og Trekants programskaper, Håkon Moslet, å innvilge seg en ekteparweekend hos Ungdom i Oppdrag, Navigatørene eller andre kristne aktører. Der vil de med stor sansynlighet både få en rikelig dose undervisning om lidenskap og sex, samt det som Kringkastingsrådet etterlyser: Rom for romantikk, følelser,kommunikasjon og relasjoner.