Senterpartiets muligheter
Enten Senterpartiet samarbeider til høyre eller til venstre, vil de måtte innta en rolle som korrektiv, skriver Dagen på lederplass.
KrFs sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker spør i dagens avis om det er på tide å se nærmere på forholdet til Senterpartiet.
KrFs gamle alliansepartner har tilhørt venstresiden siden 2005, men det skulle ikke være umulig for partiet å vende tilbake til sine gamle samarbeidskamerater.
Det skal bli spennende å se hva det ekstraordinære landsmøtet om drøyt to måneder kan bane vei for. Basert på signaler fra partiets fylkeslag, virker det mest sannsynlig at Marit Arnstad overtar partiledervervet etter Liv Signe Navarsete.
Arnstad har hatt en høy stjerne i partiet lenge. Hun var som kjent olje- og energiminister allerede i Kjell Magne Bondeviks første regjering. Men hun har ikke ønsket seg til topps i partiet.
Det er ennå ikke helt avklart om Arnstad faktisk er å regne som kandidat. Uansett om det blir hun eller Trygve Slagsvold Vedum som tar over, kan vi i hvert fall håpe på en annen tilnærming til ikke-sosialistisk side.
Det har vært betegnende å se hvor viktig det har vært for Navarsete å skape et inntrykk av at det var KrF og Venstre som i sin tid brøt sentrumssamarbeidet da de i 2001 gikk i regjering med Høyre.
I realiteten er det i dette selskapet også Senterpartiet har hørt hjemme i etterkrigstiden. Da partiet brøt med Høyre i forkant av EU-avstemningen i 1994, banet de vei for et Ap som ikke er vesentlig mindre EU-vennlig enn Høyre.
Med Fremskrittspartiet inne i den borgerlige varmen, opplever nok Senterpartiet avstanden til sine gamle venner i Høyre, KrF og Venstre lenger enn før. Og den samfunnsstrukturen Senterpartiet har mye av sitt utgangspunkt i, er i stor endring.
Faktisk kan det se ut for at befolkningsutviklingen er en enda større utfordring for Sp enn for KrF. Nedtrappingen av landbruket kombinert med urbanisering gjør det vanskeligere å være distriktenes talspersoner.
I en tid med store og raske endringer, er det ikke desto mindre stort behov for noen som evner å tenke lenger enn til neste sving. Her har Senterpartiet en viktig tradisjon å ta vare på.
Partiet besitter en sunn trygghet i sin egen og vår felles norske historie, og kan både i verdi- og næringsspørsmål være et konstruktivt korrektiv. De siste årenes interne stridigheter er nok også et uttrykk for at partiet befinner seg i en vanskelig skvis. Det er foreløpig lite som tyder på at denne vil forsvinne.
Vi legger ikke skjul på at vi håper den mer næringsvennlige og verdikonservative fløyen i partiet vil vinne frem, og at partiet vil bevege seg bort fra sosialistenes grep.
Enten Senterpartiet samarbeider til høyre eller til venstre, vil de måtte innta en rolle som korrektiv.
Urbanistene har stort rom i både Høyre og Arbeiderpartiet. Et styrket sentrum vil derfor i større grad kunne bidra til en fornuftig nyansering av de mest ytterliggående standpunktene både på høyre- og venstresiden.
Karl Johan Hallaråker kan med fordel arbeide for et tettere samarbeid mellom KrF og Sp. Det vil kunne bidra til at dagens politiske flertall både blir sterkere forankret og får en bedre politisk profil.