Ser behov for frigjøring fra læstadianisme

Fire forslag foreligger når rådsmøtet i Norges Samemisjon omsider kan finne sted onsdag 17. juni. Det var planlagt på Gardermoen i mars, men ble avlyst på grunn av koronasituasjonen. Nå skal det bli holdt digitalt.

Organisasjonen som ble startet i 1888, har i flere år slitt med store underskudd og sviktende rekruttering.

Tre mot fusjon

De fire forlagene er som følger:

1) Landsstyret foreslår å gå inn i Misjon Sarepta. Denne misjonsorganisasjonen ble startet i 2014 og driver arbeid i Norge og Spania.

2) Finnmarksutvalget i Norges Samemisjon, som er et slags kretsstyre for Finnmark, foreslår å fortsette som egen organisasjon, men med samme driftsmodell som Misjon Sarepta.

3) Trøndelag krets foreslår omstrukturering, men med en plan for evaluering av bærekraften innen 2022 og eventuelt forslag til fusjon med en annen demokratisk organisasjon etter landsmøtet i 2023.

4) Møre og Romsdal krets anbefaler omstrukturering for videre selvstendig drift.

– Ledelsen har snakket organisasjonen så mye ned at det ikke blir lett å føre den videre. For omstillingsutvalget virker det som kretsene er et problem, sier styreleder Jon Teigen i Møre og Romsdal krets.

Frivillige forkynnere

Sammen med et enstemmig kretsstyre har Teigen fremmet forslag om at hovedkontoret har fem avdelinger under seg: Fire regioner som til sammen dekker hele landet, samt organisasjonens radiostasjon.

Fire regionledere i full stilling får ansvar for å rekruttere ti frivillige forkynnere. Det mener han vil pleie og styrke engasjementet for virksomheten Norges Samemisjon driver i Finnmark og på Kola i Russland.

Nytt innpakningspapir

– Hvilket potensial mener du omstillingsutvalget ikke ser?

– De ser ikke at det kunne ha sin store styrke å frigjøre Samemisjonen litt fra den læstadianske bevegelsen, sier Teigen.

– Hvorfor?

– Det blir ikke offensivt i det hele tatt. Skal man nå dagens samer med evangeliet, må det brukes et helt annet innpakningspapir, sier Teigen.

Han understreker at han teologisk står på en konservativ linje, men mener Norges Samemisjon i kultur og uttrykk er blitt for smal og at det går ut over rekrutteringen.

Advarer mot resignasjon

Teigen understreker at han også har ført samtaler med ledelsen i Sarepta.

– Det er en ny organisasjon som er startet av noen ildsjeler der styret skal rekruttere seg selv. Jeg har ikke tro på en slik organisasjonsform. Hva er dette om ti år når ildsjelene begynner å bli gamle, spør Teigen.

Han viser til gode erfaringer i Møre og Romsdal når man har hatt kretsleder i bare halv stilling de siste tre årene.

– Jeg er overbevist om at det er mulig å revitalisere organisasjonen i stedet for å gi bort verdier til 30 millioner kroner til Sarepta, sier han.

– Men hvordan skal man greie å holde kontakten med samene selv om man får revitalisert kretser i Sør-Norge?

– Det er en utfordring, også pedagogisk. Men der mener jeg den læstadianske bevegelsen har vist så grundig at de feiler at de burde la andre slippe til, sier han.

Nils Borge Teigen (ingen forbindelse til Jon Teigen, journ. anm.) i Finnmarksutvalget forteller at de har en stikk motsatt modell.

– Møremodellen vil øke den lønnede virksomheten i kretsene for å få opp inntektene, mens Finnmarksutvalget vil legge ned den lønnede virksomheten der for få ned utgiftene, forklarer han.

– Så ikke alvoret

Landsstyreleder Odd Eivind Høyvik synes det er bra at veien videre for Norges Samemisjon skaper engasjement, men understreker at det lenge har vært et behov for omstilling.

– Tallenes tale er svært tydelig, sier Høyvik.

– Jeg ville nok også reagert hvis jeg ikke satt så tett på problemene som jeg gjør. Siden 2004 er det mye som har blitt prøvd av flere landsstyrer, nevnes kan både nedskjæringer og nytilsettelser, og administrasjonen har og blitt helt ny i denne perioden, sier han.

Han mener det er viktig at Norges Samemisjon har stått fast på en konservativ profil og opplever at det er blitt verdsatt både i sør og nord.

– Hvordan ser du på Jon Teigens forslag av å frigjøre seg mer fra læstadianismen?

– Vi har aldri vært tilknyttet den læstadianske vekkelsen og kommer heller aldri til å bli det. Norges Samemisjon har ikke henvendt seg til dem om et samarbeid eller tilknytning og de har heller ikke henvendt seg til oss om dette, sier han.

Samtidig legger han ikke skjul på at formene er annerledes i nord enn det som er vanlig i sør.

– Jeg skjønner at mange sørover stiller spørsmål ved om vi blir mer konservative enn vi har vært, men saken er at det i Den norske kirke og Kristen-Norge ellers har vært en rivende utvikling. Dette har Norges Samemisjon ikke i den grad vært med på. Det har og med den samiske kristne kulturen å gjøre. Derfor kan det virke som at vi har blitt mer konservative enn vi er, sier Høyvik.

Sterke følelser

Landsstyrelederen mener forslagene til omstrukturering for å bevare Norges Samemisjon som egen organisasjon, er for usikre.

– Det beste hadde vært å få tak i mer folk og mer inntekter og drive videre som i dag, men i hele bedehuslandskapet er det vanskelig med rekruttering. Da er det bedre å satse på et positivt forhold til Misjon Sarepta som er teologisk på linje med oss og ønsker å drive forkynnende og diakonalt arbeid som oss, sier Høyvik.

– Jeg håper det vil gå opp for misjonsfolket i Norges Samemisjon hvilken alvorlig situasjon vi er i og at de vil forstå hvorfor landsstyret har handlet som vi har gjort, sier han.

Endelig vedtak om veien videre skal gjøres av landsmøtet. Dette var planlagt i Alta i starten av juli, men er blitt utsatt til høsten.

Frykter Samemisjonen gjør seg smalere

Misjonsorganisasjonar nær fusjon