Ser etter gullet i hver enkelt

Jesus ser ikke etter svakhetene, men gullet i hver enkelt. Derfor er hver fredag like viktig, understreker Frik-lederne Birgitte Hammersbøen (24) og Sander Moe (20).

Sanders egen trosreise begynte på et raveparty i regi av en menighet i Sandefjord.

– En kompis inviterte meg med for å høre bandet «Jesus loves Electro». Jeg fikk mildest talt bakoversveis da jeg skjønte at de trodde på Gud. Det tok litt tid før jeg forsto hva kristen tro gikk ut på, men da jeg hadde vanket i miljøet stund tok jeg standpunkt for Jesus på et møte, på samme måte som Birgitte la opp til her i kveld.

Mye bass

Et rave party er lett å invitere venner til. Ungdom liker å sprette og danse. De liker mye bass. Derfor har vi det én eller to ganger i året, forklarer de to ungdomslederne.

– Vi spiller kun musikk med gode verdier og har aldri hatt problemer med verken alkohol eller dop. Målet er bare å ha det gøy.

Men Frik handler om langt mer enn party, poengterer de.

– Visjonen vår er «Jesus og fellesskap». Gjennom Frik vil vi inspirere ungdommen til å tro på Gud, leve for ham og med ham. Det er hverdagsfellesskapet med Jesus som gjelder.

Fem unge bestemte seg for å følge Jesus på kveldens møte, ifølge forkynneren Birgitte.

– Hvordan følger dere opp dem som kommer til tro?

– Vi anbefaler dem å lese i Bibelen og komme igjen for å høre mer forkynnelse. Erfaringen er at de fleste forblir i miljøet og utvikler seg som kristne, selv om vi kan bli bedre på å organisere grupper.

– Hvem er det som kommer til Frik?

– Folk kommer fra mange forskjellige skoler og gjenger. Noen har menighetsbakgrunn, andre ikke.

Utadrettet

– Frik er et sted der man kan komme som man er, men der man lærer å gjøre livet bedre for andre. Vi vil gjerne bety noe for byen vår. Derfor er vi alltid med på den årlige Godhetsfestivalen som Frikirken arrangerer. Vi maler hus, rydder i hager, vasker biler og leiligheter, forteller Birgitte og Sander.

I tillegg til årlige medarbeiderweekender og medvirkning på menighetens sommerfestival – den siste i samarbeid med IMI-kirken i Stavanger - arrangerer Frik annethvert år misjonsreiser for en mindre gruppe unge. Årets tur gikk til Kenya, hvor Tønsberg Frikirke har sin egen misjonær. Frik-ungdommene følger opp med kollekter til barnehjemmet de har kontakt med og til andre gode formål.

– På møtet fortalte dere at flere hundre rakte opp hånda som tegn på at de ville bli kristne. Hvordan følges fangene opp?

– Vi er naturlig nok ikke med i prosessen etterpå, men fengslet har egen menighet og pastor, så oppfølgingen overlater vi til dem. Vi har forresten vært der før, i Get Focused-sammenheng.

Giret ned

I februar tok Frik-ledelsen en pause for å vurdere hele konseptet.

– Frik har vært så stort i mange år at det er lett å fortsette i samme tralten. Vi valgte å gire ned og ikke opp, slik det kunne være fristende å gjøre. Vi tror Gud ledet oss og at «nye Frik» vil slå an. Vi legger nå større vekt på bønn, på det sosiale før møtene, litt kortere taler og smidigere overganger mellom programinnslagene.

Frik er for unge og ledet av unge, men linken til menighetene er viktig, påpeker Birgitte.

– Vi er veldig tydelige på at Frik er inngangsporten til flergenerasjons-fellesskapet. Målet er å få ungdommen med på gudstjenestene. Treffer vi våre unge igjen som menighetsplantere om 20 år, er drømmen min oppfylt.