Ser ikke behov for flere planer
Kirketopper tror ikke svaret på folkekirkens utfordringer er en masterplan.
I gårsdagens avis etterlyste sokneprest Tor Even Fougner en masterplan for å bevare Den norske kirke som folkekirke. Basert på erfaringer han har gjort som tidligere ansatt i Church of England, frykter Oslo-presten at medlemstallene vil falle enda raskere hvis oppslutningen kommer under 50 prosent. Bakgrunnen er prognoser Dagen har fått utarbeidet. Disse viser at Den norske kirke kan ha under halvparten av folket som medlemmer om 20 år.
Uklar bestilling
Biskop Halvor Nordhaug deler Fougners bekymring, men mener Den norske kirke allerede arbeider for at den ikke skal bli en realitet. Han synes det er uklart hva Fougner mener med «masterplan».
– Det mangler ikke på planverk i vår kirke, og målsettingen for alle disse planene er å opprettholde folkekirken som en bekjennende og derfor åpen kirke som forkynner evangeliet, bygger menigheter og fremmer rettferdighet. Trosopplæringsplanene som foreligger i alle menigheter er etter min mening et godt uttrykk for den type «masterplan» for folkekirken som Fougner etterlyser, sier Nordhaug.
Ikke bundet til prosent
Også nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad, forstår Fougners uro. Men heller ikke Hegstad tror det først og fremst skorter på planer og strategier.
– Kirkelige handlinger som dåp er ikke lenger selvsagte. Det er noe man i større grad må velge om man vil benytte seg av, sier Hegstad.
Til daglig er han professor ved Menighetsfakultetet og har blant annet forsket på religionssosiologi.
Nylig besøkte han Sveits. Der var den protestantiske kirken i Zürich kanton bekymret for hva som ville skje hvis medlemstallet tippet under 20 prosent.
– Jeg vil være forsiktig med å knytte kirkens framtidsutsikter til et bestemt prosenttall, bemerker Hegstad.
Tvert imot mener han det er avgjørende at kirken har en selvforståelse som ikke er ensidig avhengig av oppslutning.
Nordisk unntak
Protestantiske folkekirker i hele Vest-Europa opplever at medlemstallene går ned.
– Det som har vært spesielt for Norden, er at folkekirkene har hatt en ganske høy andel av befolkningen som medlemmer til tross for økende sekularisering, sier Hegstad.
Til sammenlikning viser han til situasjonen i Storbritannia. Der står gudstroen relativt sett står noe sterkere, men en mindre andel av befolkningen tilhører kristne kirker.
Nødvendig fellesskap
Tor Even Fougner mener kirken prøver å være et viktig sted for befolkningen hver eneste søndag. Det tror han er altfor ambisiøst. For eksempel vil han fraråde småbarnsforeldre som har mye å gjøre, å komme i kirken flere ganger i uken.
– Situasjonen i mange menigheter er snarere at man har altfor lite arbeid for barn og unge, og alt for lite voksenopplæring og diakoni. Men jeg er enig med Fougner at vi er for lite opptatt av dem som ikke kommer, og slår oss for lett til ro med det. Men vi kan ikke nå det brede lag av folket med evangeliet uten et fellesskap av mennesker som opplever troen som viktig, og ønsker å dele den med naboer og kolleger, sier han.
Frykter lekkasje
Hegstad deler Fougners ønske om at kirken skal bety mer for medlemmer som kommer sjelden til gudstjeneste, men har også inntrykk av at mange prester opplever å ha for lite tid til de aktive medlemmene. Dåp, begravelser og vielser tar mye av arbeidstiden. Samtidig understreker Hegstad at frivillig engasjement er en forutsetning også i en offentlig finansiert folkekirke.
– Det må være en vekselvirkning mellom dem som er ofte i kirken og dem som er der sjelden. Hvis kirken sier at den ikke vil gjøre like mye for dem som er der ofte, kan man risikere at disse heller går til frikirker eller andre sammenhenger, påpeker Hegstad.
Nytenkning om dåp
Verken Hegstad eller Nordhaug er i utgangspunktet avvisende til å vurdere Fougners forslag om å tilby hjemmedåp.
– Dette har vært vanlig i samiske miljøer, men jeg er usikker på om det vil skape større oppslutning om dåp, sier Hegstad.
Nordhaug ser behov for nytenkning om dåpen.
– Mange steder har man også enkle dåpsgudstjenester som kanskje i mindre grad legger opp til stor familiefeiring, og tanken om «drop-in dåp» må gjerne prøves ut. Men jeg tror fortsatt kirkerommet skal være det primære stedet for dåp, selv om det også kan skje i hjemmet, der gode grunner taler for det, sier Nordhaug.
Fougner mener også kirken må si seg fornøyd med at folk kommer i kirken på viktige merkedager.
– Vi gleder oss over alle som kommer til merkedager. Men hvilken kirke i verden vil stoppe der og tenke at nå har vi ikke mer å si dem og ikke mer å tilby for livet gjennom resten av året, spør Nordhaug.