Sett på som erke-
kjettere av muslimer

Krisen nord i Irak har satt yezidiene på agendaen. Få hadde hørt om religionen før, men området nord for Mosul i Irak er kjerneområdet til denne religionen, dannet av Shayk Adi ibn Musafir på 1100-tallet.

Les også: Alle kirker i Mosul er ødelagt eller okkupert

Professor emeritus ved NTNU, Dagfinn Rian, er en av de i Norge som kjenner best til denne religionen. Han har besøkt området flere ganger, om enn da det var fredeligere der. Han sier til Dagen at på 1200-tallet fikk religionen en videreutvikling.

Yezidismen tar opp i seg elementer fra kristendom, jødedom og islam, men også fra gamle persiske religioner som zoroastrianisme.

– Bakgrunnen fra islamsk mystikk, sufisme, er ganske tydelig. Men de tar også opp i seg andre religioner. De har for eksempel en stor ærbødighet for ild og vann, noe vi kjenner igjen fra indiske religioner.

Les også: ISIL til 300 irakiske familier: – Konvertér eller dø

– Ikke djeveldyrkere

Søker man på yezidismen kommer det fort opp linker til at de driver med djeveldyrking.

– Det er feil, det er et stempel de har fått av ortodokse muslimer, sier Rian.

Han forklarer at yezidismen er en monoteistisk tro, men at guddommen spiller liten rolle. Det som er viktig er de syv erkeenglene, hvor den ledende engelen er viktigst.

– Malk Taus, hans navn kan skrives på mange måter, er påfuglengelen. Påfuglen er noe vi kjenner igjen fra persiske religioner. Sogar sjaen brukte dette som symbol for sitt rike.

Mytologien forteller at Malk Taus begikk en feil og havnet i helvete. Der gråt han så sterkt at han slukket helvetes ild. Derfor finnes det ikke lenger noe helvete. Du vil finne uttalelser fra yezidier om at det heller ikke finnes noe godt eller ondt. Men erkeengelens besøk i helvete er nok noe av bakgrunnen for at de blir stemplet som djeveldyrkere, forklarer han.

Les også: – Kvinner og barn ble gravlagt levende

Hellige steder

Yezidiene ber fem ganger om dagen, de vender da ansiktet mot solen. Deres viktigste høytid er Cejna Cemaiya, som betyr noe sånn som «fellesskapets fest». Høytiden varer i syv dager og sosialt liv og bekreftelse av identitet er viktig. Det er også viktig med en pilegrimsvandring til grunnleggerens grav i byen Lalish, nord for Mosul. Det hele avsluttes med ofring av en okse.

Som mange religioner har yezidiene en rekke forbud. De skal ikke oppholde seg for lenge og for mye med ikke-yezidier. De er mot militærtjeneste av den grunn. De har stor respekt for religiøse ledere. Et mer kuriøst tabu, av ukjent opphav, er at de aldri går med noe blått på seg. Det spekuleres i om årsaken er at blått representerer syndefloden, kjent fra fortellingen om Noa.

Deres viktigste språk er kurdisk. Religionene r også mest utbredt blant denne folkegruppen, i områdene nord i Irak, Syria og Tyrkia.

– De finnes også i Sør-Kaukasus. Yezidiene i Tyrkia har tradisjonelt blitt sterkt trakassert, så mange av dem har flyttet til Tyskland, forteller Rian.

Det er vanskelig å anslå hvor mange yezidier det er i verden, men anslagene går på opptil 500.000.

Utsatt

Rian forteller at det særlig er muslimske styrer som har stått for forfølgelse av yezidier. Noe er helt naturlig, siden dette er sterkt muslimsk området.

– Men det handler også om at islam ikke anerkjenner religioner som er opprettet etter dem. De kan forsåvidt anerkjenne monoteistiske religioner som jødedommen og kristendommen, men ikke andre som er kommet til etter dem.

Det kan jo være så som så med praktiseringen av dette prinsippet, også overfor jøder og kristne, men yezidier og for eksempel bahaiere ses på som notoriske kjettere. Yezidiene har vært mye trakassert opp gjennom historien, sier han.