Siden han var ung har Øivind (67) vært tiltrukket av menn. Nå er han gift med en kvinne
Øivind Kjærland Svendsen hadde egentlig valgt et liv i sølibat. Så fant han sin Gunhild.
Artikkelen ble først publisert i september 2022.
For sju år siden ble Svendsens historie kjent for TV-Norge gjennom NRK-programmet «Natta, Norge» med Thomas Seltzer som programleder.
Han forteller TV-seerne at han kjenner på tiltrekning til samme kjønn, men har valgt et liv i sølibat. På grunn av sin kristne tro er det ikke aktuelt for ham å gå inn i et samkjønnet forhold.
Han velger å leve alene.
Nå, sju år senere, er Svendsen gift med kona Gunhild (63) på femte året.
Dette er det første intervjuet han gir siden bryllupet.
Jesusvekkelse og avkriminalisering
67-åringen tok et valg om å følge Jesus under Jesusvekkelsen som bredte om seg i Norge på begynnelsen av 70-tallet. Omtrent på samme tid ble loven som forbød seksuell omgang mellom menn i Norge opphevet.
Svendsen husker tilbake til stigmatiseringen homofile og lesbiske kunne oppleve før lovendringen for 50 år siden.
– Er det en gruppe som har blitt stigmatisert og holdt nede er det homofile og lesbiske. Derfor har det vært viktig at beklagelser kommer både fra det offentlige, men også fra kristne miljøer, sier han.
– Sårbart og skambelagt
Store deler av livet har Svendsen vært taus om dragningen mot samme kjønn. Han kunne dele sine følelser med nære, kristne venner, men han opplevde som regel at de aldri tok opp temaet igjen.
– Det var så sårbart og skambelagt, erindrer Svendsen.
Etter hvert fant han støtte i den nå nedlagte organisasjonen Living Waters, som skapte en møteplass for kristne med homofile følelser. Senere ble også organisasjonen Til Helhet en viktig støtte for ham.
Tok utfordringen fra NRK
I 2015 tok Ungdom i Oppdrag-leder Andreas Nordli kontakt med Svendsen og spurte om han ville fortelle sin historie i organisasjonens eget blad, Mot Målet.
Tidligere hadde han bare fortalt sin historie anonymt. Nå kjente han at tiden var inne for å fortelle åpent. Han kalte seg «den tause stemmen i homofilidebatten».
Like etter ble historien plukket opp av Dagen. Slik fikk også NRK nyss om historien, og Svendsen ble invitert til å delta i NRK-programmet.
– Det satt langt inne, men jeg tok den utfordringen, sier Svendsen.
Gift for første gang
Da hele Norge ble kjent med Svendsens historie i 2015 var han singel. Men allerede da var det oppstått en gnist mellom ham og en kvinne i menigheten.
I 2018 giftet han seg med sin Gunhild. For begge to er det deres første ekteskap.
– Gunhild er den beste gaven Gud har gitt meg, og vi får dele alle ekteskapets gleder, sier Svendsen.
– For sju år siden sto du fram som en mann med homofile følelser som har valgt å leve alene. Nå er du gift med en kvinne. Hva skjedde?
– Det var ingenting spektakulært eller dramatisk. Jeg vandret videre på den veien jeg har vandret hele tiden.
– Går ikke fra homo til hetero
For ham er det tydelig at Bibelen ikke åpner opp for likekjønnet samliv.
– Min teologi på dette området er veldig enkel. Hvis dette var et alternativt samliv som Gud hadde tenkt, ville det ha stått noe om det i Bibelen. I stedet står alle de stedene som omtaler samliv med eget kjønn med negativt fortegn.
– Jeg har hele tiden tenkt at dette ikke er det Gud har for livet mitt.
Likevel er han tydelig på at det har vært mange kamper og fristelser underveis.
– Kjenner du fortsatt på dragningen mot det samme kjønn?
– Jeg tror ikke det er slik at du går fra homo til hetero. I alle fall var det ikke slik for meg. Jeg tror det er mer flytende, og det handler om hva du gir næring til.
– Om jeg ser et bilde at en flott og muskuløs mannskropp kan jeg fascineres av det, men jeg har gjort et valg. Det har ikke styring og kontroll i livet mitt lenger.
– Sånne som meg blir en trussel
Han ønsker ikke å bruke LHBT-bevegelsens merkelapper på seg selv.
– Meg får du ikke plassert i verken homse-, hetero- eller bi-båsen.
Fra LHBT-miljøet opplever han forståelse for at seksualitet kan være flytende. Derimot kan han oppleve at det er kristne, praktiserende homofile som kan få problemer med det valget han har gjort.
– De må holde fast på at «sånn har Gud skapt meg, og dette er en gave». Da blir sånne som meg en trussel.
Etter at Øivind sto fram med sin historie har han fått henvendelser fra flere som er i en lignende situasjon.
Han har også opplevd at han ikke lenger er ønsket som andaktsholder etter å ha delt deler av vitnesbyrdet sitt på en diakonal institusjon fordi noen kan oppleve det som krenkende.
– Hva tenker du om at noen kan oppleve din personlige historie som krenkende?
– Jeg tror jeg skjønner det bedre nå, og det gjør min situasjon vanskelig. Det faktum at jeg har valgt som jeg har gjort, kan virke sårende og krenkende for de som har valgt annerledes. Indirekte sier jeg at «dette ikke er riktig, jeg tror ikke at Gud ønsker det».
– Det er en tung anklage som de kan trekke ut fra mitt standpunkt, uten at jeg har sagt ett ord. Og de vet at det er på bakgrunn av min gudsrelasjon.
– Et svik
Da Svendsen var yngre hadde han en prest som fulgte ham som sjelesørger gjennom 20 år.
– Han var en tydelig røst i livet mitt. Han holdt fast at dersom jeg vil følge Jesus, kan jeg ikke gå inn i noe forhold til en mann, forteller Svendsen.
Siden den gang har sjelesørgeren endret syn. I dag er han liberal i synet på homofilt samliv, og er villig til å vie homofile. Det beskriver Svendsen som et svik.
– Opplever du det som et svik mot deg personlig?
– Ja. Om han har tatt feil betyr det at jeg har kjempet alle disse årene uten grunn. Da burde han egentlig bedt meg og andre om tilgivelse for at vi unødig har kjempet i alle disse årene.
Han mener prester og kristne ledere har et særlig ansvar.
– En dag skal vi stå ansvarlig innfor den levende Gud med livene våre. Det har jeg forsøkt å kommunisere til kristne ledere og prester. Den posisjonen de har og de rådene de gir skal de en dag stå ansvarlig for.
– Bekymrer det deg at stadig flere har endret syn?
– Ja, naturligvis. Det ser ut som at det politisk korrekte har blitt det overordnede for stadig flere kristne ledere. Det gir oss lite troverdighet som et annerledes folk i vårt samfunn, sier han.
Mobbing og dårlig selvbilde
På tross av hvordan han har blitt omtalt i pressen har Svendsen aldri definert seg som homofil. Det har alltid vært jenter han har vært forelsket i, forteller han. Samtidig har han kjent på en fascinasjon for mannekroppen siden ung alder. Det tror han har sammenheng med opplevelser i barndommen.
– Jeg var tynn og pinglete og falt litt utenfor i kameratflokken. Jeg hadde dårlig selvbilde og ble mobbet på skolen. Så kjente jeg en tiltrekning mot de tøffe guttene i gata med flotte kropper. Den fascinasjonen tror jeg har blitt erotisert og trigget det seksuelle, forklarer han.
Gud som far
Han forteller også at han hadde et krevende forhold til sin egen far, og tror at det kan ha skapt usikkerhet rundt sin egen identitet.
– Han var nok ikke en god modell for meg, og han viste aldri at han var stolt av meg. Jeg klarte aldri å leve opp til det han ønsket. Det jeg ikke fikk fra ham, er noe av det jeg søkte i andre menn.
Gjennom sjelesorg har det vært viktig for ham å holde fast på at Gud er en god far.
– Det med farsrelasjonen tror jeg har vært det viktigste på min vandring i dette landskapet. Jo mer jeg skjønte at Gud er en far som er stolt av meg, jo mer så jeg at jeg kunne fristille min egen jordiske far. Resultatet var at jeg fikk et mer avslappet forhold til min far.
– For meg er det ikke konverteringsterapi
– Du beskriver følelser som ung som etter hvert ble erotisert, og du nevner at du har hatt en vanskelig relasjon med din far med sår som må leges i ettertid. Beskriver ikke du her grunnprinsippet for kristen konverteringsterapi?
Svendsen blir tankefull. Har virker overrasket over spørsmålet.
– Jeg vet egentlig ikke hva konverteringsterapi er.
– Tenker du at homofil legning kan endres gjennom det å behandle sår i eget liv?
– Det er for meg ikke konverteringsterapi. Det er allment, og kan handle om alle relasjonelle problemer man kan stå i. Det handler om å gå en vei i tilgivelse. Da blir man fri uansett hva det er, og det tror jeg på. Men det vil jeg ikke knytte til konverteringsterapi, det er allmenn sjelesorg.
Villig til å gå i fengsel
I juni kom regjeringen med sitt nye lovforslag til forbud mot konverteringsterapi. Til Helhet, organisasjonen Svendsen har vært tilknyttet i en årrekke, har advart mot at forslaget kan ramme sjelesorg og samtaler med og mellom mennesker som kjemper med følelser for samme kjønn.
– Hva frykter du kan bli konsekvensene for mennesker i din situasjon?
– At vi ikke får frihet til å søke den hjelp og sjelesorg som vi selv vil, fordi det bryter med det allment aksepterte.
– Om det blir nødvendig går jeg gjerne i fengsel for å synliggjøre galskapen i dette forslaget, sier han.
Svendsen har selv sjelesorgsamtaler med mennesker med tiltrekning mot samme kjønn. Derfor tror han at et slik forbud kan ramme ham.
– Hvis vi skal være et åpent, demokratisk samfunn kan de ikke nekte en som meg å søke hjelp og sjelesorg for noe vi ikke ønsker å favne. For meg blir det et totalitært samfunn.
Ikke lenger en taus røst
Han mener lovforslaget i sin nåværende form rammer dem som står for klassisk kristendom.
– Jeg vil bli hindret i å få hjelp til å gå den veien hvis dette lovforslaget går igjennom. Det gjør meg opprørt, og det vil jeg kjempe for.
Det er det som gjør at Svendsen vil fortelle sin historie,
– Jeg var en taus røst. Nå er jeg det ikke lenger.