Sier ja til mer bruk av blodtest

Det er blodtesten NIPD det er snakk om å tillate å bruke for å finne såkalte alvorlige, arvelige sykdommer tidlig i svangerskapet.

Det går ut på å ta en blodprøve av den gravide, der man kan finne DNA-et til fosteret. Slik kan man genteste fosterets DNA for sykdommer.

– Mindre belastende

Anbefalingen ble nylig vedtatt med tolv av femten stemmer i Bioteknologirådet.

Rådsleder Kristin Halvorsen stemte med flertallet. Hun peker på at en blodprøve er mindre belastende og kan tas tidlig i svangerskapet, slik at påkjenningen for gravide og deres familie reduseres.

Den nye anbefalingen gjelder ikke flere kvinner enn dem som i dag får tilgang på denne type fosterdiagnostikk.

– Uklar definisjon

Mindretallet mener at definisjonen av «alvorlig, arvelig sykdom» er for uklar og praktiseres svært ulikt. Derfor bør tolkningen av begrepet klargjøres før testen kan tas i bruk, mener de.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestemmer som blodtesten skal tas i bruk.

Utvidelse av NIPT-bruk

Tidligere har rådet anbefalt å innføre NIPT-blodtesten som første test for å avdekke kromosomavvik som Downs syndrom. Helseminister Bent Høie (H) bestemte da å innføre NIPT som andre test.

Det var Kristelig Folkeparti og organisasjonen Menneskeverd svært skuffet over. De frykter at bruk av blodtesten øker jakten på fostre med Downs syndrom.

– Høie bryter intensjonen bak samarbeidsavtalen, sa Olaug Bollestad, nestleder i KrF i vår.

Rådet har også sagt ja til å bruke NIPD-testen til å bestemme fosterets blodtype når gravide bærer et foster som immunsystemet hennes kan reagere på.

NIPD versus NIPT

I begge tilfeller er det snakk om den samme blodprøven, der fosterets DNA hentes ut av mors blod. Men fagfolk skiller mellom NIPD og NIPT for å klargjøre hva testen skal brukes til å avdekke.

NIPD stiller en diagnose, mens NIPT anslår en sykdoms risiko - og kan etterfølges av annen fosterdiagnostikk, opplyser Bioteknologirådet til Dagen.