Sier nei til assistert selvmord

Dániel Karsai (47) fikk i 2022 den uhelbredelige sykdommen ALS. Han ønsker å få hjelp til assistert selvmord, og har saksøkt den ungarske regjeringen grunnet landets forbud mot dette.

I avgjørelsen forrige uke konkluderte domstolen med at det «ikke var noe grunnlag for å konkludere med at medlemsstatene er rådet, langt mindre pålagt, til å gi tilgang til assistert selvmord».

Karsai ble i 2022 diagnostisert med ALS. Han mener sykdommens følger ikke gir et verdig liv.

Karsai forklarer sin opplevelse av sykdommen på den akademiske bloggen med fokus på europeisk lov Verfassungsblog:

«For meg er denne formen for eksistens uten all mening og verdighet. I denne situasjonen tror jeg på det omdiskuterte kravet om å ha retten til å avslutte livet mitt med verdighet, i stedet for å holde ut den meningsløse lidelsen».

Vil kunne sette andres liv i fare

Det var den kristenkonservative juridiske bistandsorganisasjonen Alliance Defending Freedom (ADF) som kunngjorde nyheten.

Administrerende direktør i ADF, Paul Coleman, forteller at han ønsker Karsai en best mulig behandling. Imidlertid poengterer Coleman at resultatet av Karsais ønske ville satt mange liv i fare.

– Det finnes ingen såkalt «rett til å dø», og det må det heller ikke være, konstaterer den administrerende direktøren.

Hovedadvokat i saken for ADF, Jean-Paul Van De Walle, sier at i stedet for å etterlate de mest sårbare borgerne, bør samfunnet gjøre alt det kan for å gi den beste omsorgen.

Flertallet i Norge ønsker dødshjelp

I Norge er assistert selvmord ulovlig, selv om flertallet i Norge ønsker det motsatte. En undersøkelse fra 2019 gjennomført av ABC Nyheter forteller at 51% av nordmenn støtter det enda mer ytterliggående forlaget om å tilby dødshjelp.

Forskjellen mellom dødshjelp og assistert selvmord er at under dødshjelp gir legen pasienten et dødelig stoff direkte. Ved assistert selvmord tar pasienten selv den dødelige dosen som legen har gitt selv.

Ingen logiske grenser

– Når flertallet i Norge virker til å støtte dødshjelp, skulle man tro at dette var en politisk vinnersak, sier Daniel Joachim Kleiven fra den kristne tankesmien Skaperkraft retorisk.

Kleiven forteller at når undersøkelsene måler støtte til dødshjelp, ser de fleste for seg en veldig begrenset lov der et lite knippe svært lidende med kort levetid får tilgang.

Han poengterer at det i realiteten er umulig å ha aktiv dødshjelp på denne måten:

– Det finnes ingen logiske steder å plassere grensen. Derfor viser erfaringer fra andre land at lovverkene stadig glir ut.

Kleiven forteller at dersom lovforslaget til ungarske Dániel Karsai hadde gått gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen, kunne det vært radikalt. Da kunne man endt opp i en situasjon som i Canada, hvor dødshjelp ble tillatt over natten i 2015 gjennom en høyesterettsdom.

– Da den canadiske lovendringen gikk gjennom, gjaldt den for langt fremskredne kreftdiagnoser med kort forventet levetid. Senere ble kravet om kort levetid fjernet. De planlegger nå også å innføre dødshjelp utelukkende ved psykisk sykdom og depresjon, opplyser Kleiven.

Selvmord, narkotika- og alkoholrelaterte dødsfall øker kraftig