Signe (70) og Kjersti (63) skulle ikke bli venner

Som frivillig kartlegger for Røde kors er det Signe Skovli (70) sitt ansvar å besøke innringende og finne passende besøksvenner til dem.

Da hun en dag kom på trappen til Kjersti Gilje (63), skulle denne oppgaven vise seg å være ganske enkel.

– Vi hadde så god kjemi at vi ble besøksvenner, sier Skovli.

Et par kaffekopper, teaterturer, konserter og åtte år seinere er de to fortsatt gode venner.

70 år med besøk

Det er 70 år siden Røde kors startet besøkstjenesten, og nylig rundet organisasjonen 10.000 frivillige besøksvenner.

Tilbudet er for de over 18 «som av ulike grunner ønsker mer kontakt med andre mennesker», skriver de på nettsiden sin.

Dagen er med Skovli på besøk. Hjemme hos Gilje er julepynt, pepperkakehus og adventsstake på plass i huset ved Nordstrand utenfor Oslo.

– Hva er det fineste med disse besøksstundene?

– Bare det at vi er sammen, sier de begge i munnen på hverandre før Gilje får ordet.

– Det er hyggelig å prate med henne, sier hun og ser varmt på Skovli.

– Men det aller største når man er nære venner, er at man ikke behøver å prate hele tiden, sier Skovli.

– Nei, vi kan bare sitte i samme rom og vite at du også er her. Bare er her, sier Gilje.

– Når du blir sliten av all skravlinga, kan vi heller slappe av litt, sier Skovli og ler sammen med Gilje.

Tabu for unge

Selv om hele mange har meldt seg, er det fortsatt behov for flere besøksvenner som Skovli, forteller Anne-Lise Flor. Hun er rådgiver ved humanitære program for eldre i Norges Røde Kors og jobber med å følge opp besøkstjenesten nasjonalt.

– Vi får hele tiden meldinger om at det er behov for flere over hele landet.

Størst er behovet i de store byene. Flor forteller at mellom 60 og 70 venter på besøksvenn i Oslo, rundt 50 i Bergen og 35 i Tromsø. De fleste er eldre, men Røde kors får også henvendelser fra unge voksne.

– Men det er nok fortsatt et stort tabu for unge å ta kontakt og be om besøksvenn, sier Flor.

Hun oppfordrer alle som er interessert i å være besøksvenn til å prøve.

– Det viktigste er at man har tid og lyst. Man trenger ikke ha så mye tid eller kunnskap, men bare være interessert i andre mennesker.

Statsrådbesøk

Gilje har hatt sykdommen MS siden hun var 16 år og har de siste årene sittet i elektrisk rullestol. Under de tilpasset lavere kjøkkenbenkene spiser katten Bagera ferdig frokosten sin.

Han smyger seg ut i gangen og titter nysgjerrig bort på komitéen av kommunikasjonsfolk og rådgivere som er på besøk i stuen hans. I dag er nemlig arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) på besøk.

– Besøksvenntilbudet er helt fantastisk. Det frivilligheten bidrar med er helt enestående. Dette samfunnet ville ikke ha klart seg uten den frivillige innsatsen. Det offentlige hadde aldri klart å kompensere for eller erstatte dette, sier Hauglie.

Dersom hun hatt litt bedre tid, utelukker ikke statsråden at hun selv kunne ha meldt seg som besøksvenn.

– Mange av oss tar for gitt å ha et sosialt nettverk. Det er kanskje først når man kommer i en livssituasjon hvor det ikke er så tilgjengelig at man merker verdien av det, sier hun.

Søkte til kirken

Dette er en av de hyggeligere dagene på jobb for Hauglie. Hun har vært i hardt vær siden det ble kjent at Arbeids- og velferdsdepartementet underliggende etat, Nav, har feiltolket EØS-regelverket og feilaktig dømt 48 mennesker for trygdesvindel.

Det er enda ikke avklart hvor mye skyld Hauglie selv har for ikke å ha grepet inn før. Siden oktober har hun blitt stilt til veggs av opposisjonspolitikere og journalister. Hun forteller at det har vært ensomt.

– Samtidig har jeg veldig mange rundt meg. Gode medarbeidere, en familie som støtter meg og veldig gode venner som heier og holder meg fast når det blåser som verst. Hadde jeg ikke hatt dem, ville jeg ikke klart å stå i det, sier Hauglie.

Hun forteller at særlig et bygg har hjulpet henne å takle tiden som har vært.

– Jeg oppsøkte Sinsen kirke ved et par anledninger i høst. Jeg trengte å finne ro og styrke i en krevende tid, sier hun.