Sigrid har høy utdanning. Hun er dermed en helt typisk kirkegjenger

Sigrid Samset Mygland har doktorgrad i middelalderarkeologi og er aktiv i en menighet i Den norske kirke. Der er hun i godt selskap med andre som har lang utdanning.

– Jeg har ikke tenkt så mye på at det er slik, og det er jo ikke heldig. Som menighet ønsker vi å favne et mangfold, sier hun.

En undersøkelse gjort for Dagen viser at storparten av kjernetroppene i norsk kirkeliv har høyere utdannelse. Størst er andelen i Den norske kirke.

En kirke for folk med høy utdanning

I Norge har 35 prosent av befolkningen utdannelse fra høyskole eller universitetet. Statistisk sentralbyrås siste utdanningsstatistikk viser at tre av ti menn og fire av ti kvinner har høyere utdanning.

En kartlegging Dagen har gjort blant menighetsaktive i Norge, viser at flere kirkesamfunn har en langt høyere andel høyt utdannede enn resten av samfunnet.

Blant kjernetroppene i Den norske kirke er andelen over 85 prosent.

Annenhver kirkegjenger i folkekirken har høyere utdanning på fem år eller mer. I tillegg kommer 36 prosent med høyere utdanning i ett til fire år.

Organisasjoner som Norsk Luthersk Misjonssamband, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Metodistkirken, Misjonskirken, Normisjon og Frikirken følger like etter.

I andre enden av skalaen finner vi Baptistsamfunnet, Pinsebevegelsen og Frie Evangeliske Forsamlinger.

– Klart det preger deg

Blant de som går regelmessig til gudstjeneste i Den norske kirke, har halvparten høyere utdanning på fem år eller mer.

Sigrid Samset Mygland tilhører denne gruppen. Først tok hun hovedfag i arkeologi, senere doktorgrad. Til sammen ble det ti år med universitetsutdannelse før hun fikk drømmejobben som førstekonservator på prestisjetunge Bryggens museum i Bergen.

I over 20 år har hun tilhørt det samme akademiske fagmiljøet.

– Det er klart det preger deg, sier hun.

Han har den vanligste jobben blant aktive kristne

– Vårt hjem i lokalmiljøet

Sunnmøringen har tilhørt kristne miljøer hele livet, først hjemme på Emblem bedehus og i Spjelkavik kirke i Ålesund. Som student fant hun sin plass i indremisjonsforsamlingen Betlehem i Bergen, og de tolv siste årene har hun vært aktiv i Den norske kirkes menighet i Sædalen i Fana.

Hun er fast på gudstjenester, er med i en kvinnegruppe tilknyttet menigheten og har vært aktiv i gruppen som lager kirkekaffe. De tre barna hennes «har gått gradene» i menighetens klubb og korarbeid.

– Menigheten er vårt hjem i lokalmiljøet, sier hun.

– Stemmer det med ditt inntrykk at storparten av de mest aktive menigheten har høyere utdannelse?

– Akkurat det har jeg ikke tenkt noe på, egentlig. Men ved nærmere ettertanke stemmer det nok ganske bra. Min umiddelbare tanke er også at det er flere som meg i Den norske kirke enn på bedehus og i frimenigheter.

– Hvorfor tenker du det?

– Kanskje akademikere trekkes mer mot det tradisjonelle og mot en mer rasjonell kristendomsform? Dette er jeg usikker på. I hvert fall ser jeg rundt meg at menigheten preges av det som gjerne blir kalt ressurssterke folk med mye utdanning. Det er mange leger, lærere og sykepleiere. Det preger jo også det sosiale livet og vennekretsen, resonnerer hun.

– Hva tenker du om at menighetskjernen for en stor del består av mennesker med akademisk bakgrunn?

– Det er en tankevekker. Som menighet trenger vi variasjon og mangfold.

Sosiologisk fangenskap

Pål Repstad er nestor blant norske religionssosiologer. Han sier andelen høyt utdannede i utvalget er noe høyere enn forventet.

Selv om det er flest med akademisk bakgrunn i Den norske kirke, merker han seg også at andelen er høy i flere av de andre større organisasjonene.

– Så det er klart at man her kan snakke om det vi kaller et sosiologisk fangenskap.

– Hva betyr det?

– Dersom et miljø domineres av folk med felles kjennetegn, er det gjerne selvforsterkende med tanke på rekruttering. Dersom et miljø for eksempel er kvinnedominert eller preget av folk med høy utdanning, kan det begrense kommunikasjonen ut over denne gruppa. Dette er en utfordring for alle grupper med skeiv sosial sammensetning, forklarer Repstad, som i dag er professor emeritus tilknyttet Universitetet i Agder.

Arbeiderklassetradisjon

Repstad merker seg at de mest folkelige er baptister, pinsevenner og frie venner.

– Det er for så vidt ikke noen overraskelse. De har en arbeiderklassetradisjon, men det er et klart innslag av mer middelklasse der også.

Han minner om det store bakteppet: Det norske folk er i stor grad blitt et middelklassefolk.

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

– Mer enn målbar aktivitet

Repstad understreker at Dagens undersøkelse tar utgangspunkt i aktivitet som et kriterium. Utvalget er de som går ofte på gudstjenester og møter og religiøse samlinger.

– Da våkner religionssosiologen i meg. Religiøst liv er mer enn målbar aktivitet. Det er også vaner og skikker, materielle ting i huset som englebilder og besøk på kirkegårder, framholder Repstad.

– Det er en del typisk folkekirkelige trekk som ikke fanges opp av denne undersøkelsen. Folkekirken er mer enn menighetskjernen, påpeker han.

Han merker seg spesielt at utvalget i Den norske kirke er medlemmer i avtroppende menighetsråd.

– I kulturelle og religiøse organisasjoner har folk i slike verv gjennomgående høyere utdanning enn snittet, sier han.

Én av fire aktive kristne mener det er vanskelig å være kristen i Norge

Elektrisitet og utdanning

Det er en utbredt oppfatning at utdanning fører til sekularisering.

– Hvordan rimer dette med tallene i Dagens undersøkelse blant de kirkeaktive?

Repstad viser til en gammel forestilling om at det var to ting som ville føre til religionens død: Elektrisiteten og utdanningen.

– Det er en oppfatning mange religionssosiologer har forlatt. Derimot er det grunnlag for å hevde at det gjennom utdanning skjer en omforming av religiøsiteten. Studier viser at folk med høy utdanning har et mer symbolsk forhold til religiøse sannheter, mens folk med lav utdanning har et mer konkret og bokstavelig forhold til religiøse begreper.

– Hovedpoenget i nyere religionssosiologi er at det kan hende er et samspill mellom høyere utdanning og sekularisering, men at det ikke er klare tendenser. Mange kristne har etablert et mindre konfliktfylt forhold mellom vitenskap og tro.

Kirkegjengeren med doktorgrad, Sigrid Samset Mygland, sier det slik:

– Jeg er nok mindre svart/hvitt i min tenkning i dag enn det jeg var tidligere. Hvor vidt dette har å gjøre med yrke, alder og erfaring, er jeg mer usikker på. Det er kanskje en kombinasjon av flere faktorer. Men det er klart; som akademiker blir du pushet på å tenke og vurdere, stille kritiske spørsmål, være skeptisk. Jeg er nok blitt litt rundere i kantene etter hvert, selv om jeg fortsatt regner meg som noenlunde konservativ.

– Hva skjer over tid med miljøer som består av mange med lik bakgrunn?

– Det virker mer begrensende jo sterkere særpreget blir. I tillegg er det det en tendens at særpreget forsterkes fra de som betrakter dette miljøet fra utsiden. Det blir vanskelig å bevege seg inn, sier professor emeritus Pål Repstad.