Simen Bondevik tar ikke gjenvalg som Unge Sentrum-leder

Simen Bondevik (22) har ledet Unge Sentrum siden ungdomspartiet ble stiftet i 2020.

Nå har han kunngjort at han ikke vil ta gjenvalg som leder. Det kommer fram i en pressemelding fra Unge Sentrum.

– Når landsmøtet vårt avholdes til våren har jeg ledet ungdomspartiet i nesten to og et halvt år. Da er det naturlig å gi stafettpinnen videre, sier Bondevik i pressemeldingen.

– Må være mer frempå

Han avviser at han gir seg som følge av mangel på motivasjon.

– Jeg har fortsatt troen på Partiet Sentrum og vil stille til valg for partiet i Oslo. Men å gi meg som ungdomspartileder er naturlig når jeg nå både skal gifte meg i sommer og går inn i sluttspurten med en bachelorgrad i medievitenskap, sier Bondevik.

Likevel mener han partiet har et forbedringspotensial. Ved stortingsvalget i fjor endte partiet på fattige 0,3 prosent.

– Vi må være mye mer frempå i kommunikasjonsarbeidet. For at velgerne skal stemme på oss må vi jevnlig være synlig i mediebildet. Dette må være hovedsatsingen for partiet fremover. Jeg tror det er mange som ønsker seg et parti som setter kampen mot utenforskap først, og med en vellykket valgkamp tror jeg lokalvalget i 2023 vil bli vårt store gjennombrudd, sier Bondevik.

Simen Bondevik er barnbarn av tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik. Simen Bondevik sto på rød side i retningsvalget i KrF i 2018, og meldte seg ut av KrF i 2020.

Åpen om sykdom

Bondevik har denne høsten vært åpen om at han har vært plaget med sykdom.

– I flere måneder har jeg slitt med kraftige migrene-relaterte smerter i hode, tinningen, bak øyne og i nakken som aldri slipper taket. Før har migrene bare plaget meg sporadisk noen ganger i året, men nå er det altså konstant vondt, skrev han i et innlegg på Facebook i oktober.

I innlegget beskriver han at smertene har gjort det vanskelig å fungere både i studier, jobben i Changemaker og i vervet som Unge Sentrum-leder.

– Nå vet dere alle at det blir litt stille fra meg fremover, mens jeg jobber med å overvinne smertene. Også håper jeg at innlegget kanskje vil bidra til å senke terskelen litt for å være åpen om egen sykdom og det å ha det vanskelig.