Simon Stisen tror det skeive kristne miljøet er i ferd med å fragmenteres

De siste årene har de skeives rettigheter vært på fremmarsj i kristne miljøer.

Bak parolene i Pride-togene som går over hele landet denne måneden, finner man flere kristne organisasjoner.

Samtidig ønsker ikke alle skeive kristne å delta.

En av dem er Simon Stisen.

Han har det siste året markert seg i samtalen om skeives plass i kirken og opplever det frustrerende når skeive kristne blir plassert i én og samme bås. Selv vil han helst tenke teologisk og ikke aktivistisk om homofili og kristen tro.

Han får støtte fra forfatter og foredragsholder Alexis Lundh i heltfri.net, men også motstand:

– Det er klart at det er bedre å gå inn i denne debatten med Bibelen enn med politisk aktivisme, men man skal virkelig vri på sannheten for å få teologiske argument for likekjønnet ekteskap til å henge sammen, sier Lundh.

To linjer

Den tidligere pinsepastoren Stisen jobber i dag som lærer og lever i et homofilt forhold med Høyre-nestleder Henrik Asheim.

Stisen støtter opp om arbeidet for de skeives plass i kirken, men har de siste årene registrert en utvikling i det skeive miljøet.

– Det er tydelig at det vokser fram en fragmentering. Det ser man for eksempel gjennom at det ikke lenger bare er ett Pride-flagg, men flere, sier han.

Denne utviklingen ser han også igjen i det kristne lhbtq+-miljøet.

Sørlendingen tror man grovt sett kan si at det finnes minst to innsteg til spørsmålet om skeives plass i kirken.

På den ene siden vil de som har bakgrunn fra skeive, aktivistiske miljø, gjerne gå inn i det med en politisk agenda. På den andre siden, vil de som kommer fra mer tradisjonelle kristne miljø, ofte være mer opptatt av å de teologiske og bibelske argumentene.

Denne nyansen tror sørlendingen mange ikke fanger opp, fordi de tenker om skeive kristne som én gruppe.

Ønsker å holde på Bibelen

Den tidligere pinsepastoren sier han ikke har landet helt i alle spørsmål om homofilt samliv i Bibelen enda, men ønsker likevel å gå inn i saken med Bibelen og ikke parolene i hånden.

Han vil derfor ikke stille seg bak den normkritikken skeiv aktivisme ofte har stått for, der man vil nedtone rammene for ekteskapet.

– Jeg ønsker ingen skeiv revolusjon eller normoppløsning i kirken. Det eneste jeg ber om er at det skal være et rom for at jeg skal kunne elske Jesus, selv om jeg også elsker Henrik, sier sørlendingen og legger til:

– Jeg tror jeg er så konservativ man kan være som «mainstream» kristen, samtidig som jeg lever i et homofilt forhold.

Sørlendingen opplever derfor at mange tar kontakt med han for å snakke om tro og legning.

– Jeg får ofte høre at «du er ikke en aktivist». Så folk føler nok det er trygt å snakke med meg, uten å være redde for at jeg skal tenke at de er homofober eller ta de i verste mening, sier han.

Går ikke i Pride

Stisen er ikke med i Skeivt kristent nettverk (SKN), selv om han har et avslappet forhold til organisasjonen. Det har både å gjøre med at han har kjent behov for å stå på egne bein og at det ikke er alt SKN står for han er enig med.

Den tidligere pinsepastoren går heller ikke i Pride.

– Jeg kjenner meg helt enkelt mer hjemme i kirken på søndag formiddag enn jeg gjør på en homsebar en lørdag kveld, sier han.

Han mener nemlig det finnes to veldig ulike fortellinger om hva det å gå i Pride innebærer.

På den ene siden har man de som vil si at det er å vise støtte til at alle skal få være den de er og elske den de vil, noe Stisen vil støtte opp om. Men på den andre siden, vil noen si at innebærer å støtte en politisk normoppløsning av kjønn og seksualitet, noe Stisen ikke vil stå inne for.

Stisen har derfor holdt seg unna det fargerike toget inn til videre, selv om han ikke utelukker at han kan komme til å gå i det en gang i fremtiden.

En trygg arena

Lederen for Skeivt kristent nettverk, Elisabeth Meling, sier det er mange skeive kristne som ikke ønsker å være med i skeivt kristent nettverk, og at det heller ikke er noen forventning om at alle kristne skal være det.

– Vi ønsker bare å skape en trygg arena for skeive kristne som kjenner seg ekskludert fra kirken, men har et avslappet forhold til at noen skeive kristne ikke vil være medlem. Det finnes mange ulike grunner til det, sier Meling.

Meling sier også at Skeivt kristent nettverk både har et teologisk, politisk og menneskelig innsteg til spørsmålet om skeives plass i kirken.

– Vi er opptatt av å legge til rette for gode liv for skeive kristne.

Savner et oppgjør

Alexis Lundh har markert seg på den konservative siden av den frikirkelige debatten om likekjønnet ekteskap.

Han sier det gir mening å snakke om at det finnes to ulike «liberale» innsteg til spørsmålet om skeives plass i kirken, samtidig som han synes begge innstegene er problematiske.

Han tror det teologiske innsteget til den frikirkelige lhbtq+-debatten har vokst fram etter den pensjonerte teologiprofessoren Terje Hegertun i 2021 ga ut boken Det trofaste samlivet.

I boken forsøker Hegertun å tilby en teologisk etikk for homofilt samliv innenfor bibelske rammer, noe som i etterkant skapte mye debatt. Et av de sentrale poengene professoren kommer med er at trofasthet er det som innenfor den kristne etikken kjennetegner et samliv, ikke kjønnsdualitet.

– Det er nok mange som bare har sittet og ventet på at det skulle komme en slik bok som kan gi en teologisk begrunnelse for homofilt samliv, sier Lundh.

Likevel mener han Hegertuns argumentasjonen «ikke holder mål».

– At menneske er skapt som mann og kvinne er en rød tråd gjennom hele Bibelen, og kan ikke reduseres til noen enkeltvers slik Hegertun gjør i boken, sier han.

Terje Hegertun har ikke ønsket å bidra i denne artikkelen.